De fleste gjenkjenner meg som en av de klarsynte i Åndenes Makt på TVNorge, i tillegg til andre programmer med samme tema (Studio 5, Den andre siden, Fra sjel til sjel), nemlig å stille spørsmål ved om virkeligheten kanskje er større enn vi tror.
Det blir stadig flere av oss som kjenner på en lengsel etter å utvide opplevelsen av selve livet. Som om vi våkner og husker at vi har et potensial som ikke er aktivisert. Selv ser jeg det for meg som et todelt vindu der den ene delen består av frostet glass og det andre er klart. Gjennom livet har vi lært oss å ha kontroll på det vi sanser gjennom det diffuse glasset, men blir fryktelig usikre når vi flytter blikket og helt nye inntrykk åpenbarer seg for oss. For hvordan skal vi forholde oss til når skyggene blir borte og erstattes av klarhet, hvem blir vi når alt er figitt, når alt er åpnet opp?
Her ønsker jeg å inspirere, løfte, berøre og dytte, anerkjenne og akseptere deg akkurat der du er, enten du løper tilbake til gjemmestedet ditt i skyggen eller du våger deg langt utenfor komfortsonen. Det finnes ingen fasit i dette nye, det transparentet vi aldri har opplevd før. Ingen definisjoner stemmer lenger og de fleste gjemmestedene våre er plutselig borte. De trygge rommene forvitrer når definisjonen av sant og usant blir visket ut, når spillereglene endres og ingen går foran og viser vei. Det er vi som er de nye stifinnerne, det er vi som er ute på oppdrag i kjærlighetens tjeneste og skal skape den nye jorden.
For de av dere som ønsker et innblikk i min historie, kan jeg anbefale boken; «Sjaman på høye heler». Den er skrevet av skeptikeren, journalisten og forfatteren Tove Skagestad for å gi et nyansert bilde av det å være annerledes, gi håp og bekreftelse på at også det går bra.
Kort fortalt har jeg alltid hatt en usedvanlig sterk vilje og har skapt mye vakkert til tross for frykten for å ikke strekke til, ikke være god nok, ikke fortjene. Men det var først når alt jeg var redd for, gikk i oppfyllelse og jeg mistet grepet forsto jeg at nettopp fordi jeg behersket frykten, kunne jeg gå tråkke opp min egentlige vei.
En vakker sommerdag i 2004 opplevde jeg noe underlig. Jeg satt under et av epletrærne i hagen min og etter å ha vært syk lenge, hadde fått diagnosen ME. Det var en todelt opplevelse, godt fordi jeg endelig var blitt forstått og vondt fordi ordet "kronisk" satte seg fast som en irriterende fiskekrok i meg, som om jeg var dømt til evig fangenskap. Det var da jeg tok frem den nyinnkjøpte røde notatboken min og skrev; "Nå er jeg syk, eller er det akkurat nå jeg er i ferd med å bli frisk?". Da kom det en stemme i det høyre øret mitt som sa;
"Vit dette ene, at det som søker kjærligheten skal finne sin vei og ledes mot sannhet og opplysning!"
Etter det vendte stemmen vendte stadig tilbake og den er fortsatt min viktigste guide. Nå kjenner vi hverandre, men den første setningen lever fortsatt sterkt i meg. Jeg tror at det å søke en kime av kjærlighet i alle opplevelser, er det som åpenbarer meningen i det meningsløse, for lys og mørke er likeverdige aktører og vi trenger dem for å skape kontraster. For meg er det gjerne etter en rundtur i nattemørket, jeg opplever de vakreste soloppgangene.
Men det var den neste læresetningen som skulle bli helt avgjørende for hvordan jeg klarer å utnytte mitt eget potensial ved å ta ansvar for absolutt alt som skjer i mitt liv.
"Ditt uttrykk skaper ditt inntrykk!"
Jeg slet lenge med de ordene, men etter noen måneder knakk jeg koden, ikke bare med hodet, men langt inne i sjelen min. Det er ikke omgivelsene som definerer meg, men jeg som definerer omgivelsene. Og nettopp derfor er vi i stand til å skape dette nye, dette som ingen har opplevd før og som allerede har startet inne i oss.
Vi trenger hverandre, vi trenger å kjenne oss som en del av et fellesskap som løfter blikket og ser virkeligheten gjennom klart glass. Individer som tar ansvar for seg selv, sine egne behov og som vi kan heie på slik at de heier tilbake. La oss Tro sammen, la oss gi hverandre Tillit, la oss Tenke fritt, la oss forvalte kraften i Tilgivelse, la oss minne hverandre om at nøkkelen ligger i Tillatelse og la oss synge som et kor i Takknemlighet og gjøre hverdagen Trygg for oss selv og andre.
Selv vil jeg bidra med mine refleksjoner, mitt skråblikk på virkeligheten og jeg skal gjøre mitt beste for å heie høyt og godt. Men jeg er også en tydelig moderator, så kommentarer og innspill som mangler en kime av kjærlighet, vil bli slettet.
Velkommen inn i mitt rom, vårt rom fylt av kjærlighet og God vakt!
