Noen har bedt meg om å skrive om seksualitet og spesielt i relasjon til dette skremmende aspektet av mennesket som nå blir så synlig at vi ikke kan unngå å ta det inn over oss. Det som alltid har ligget der i vår natur, men som internettet og de sosiale mediene har brakt frem i all sin grufullhet. Har vi mistet respekten for hverandre, har vi noen gang hatt den og er seksualitet blitt et enda sterkere maktmiddel, kan vi være medskapere i en endring kanskje?
En av de store trendene i vår tid, er at seksualitet blir mer tilgjengelig for de som ønsker å titte inn i andres utøvelse av akten, muligheten ligger der hele tiden. Det er ikke lenger slik at pornoblader blir smuglest i mørket, nei, det er så tilstede i hverdagen at noen får følelsen av å bli pådyttet noe som mister all sin magi når det blottlegges så totalt. Seksualitet har alltid vært et maktmiddel, men det har også en annen side, den romantiske. I grenselandet mellom disse to ytterpunktene står vi overfor et valg om hvordan vi ønsker å nære den seksuelle energien, for vår egen del.
I vår kultur ligger det mange historiske spor som ikke er blitt særlig tæret av tidens tann. Det sterkeste, dette som holder den gamle energiene ved like, er vår søken etter makt og tilfredsstillelse av vårt eget begjær. Det er dette som representerer det maskuline prinsippet som søker form fremfor innhold. Dette som blir tydelig for oss nå, som kommer til syne fordi vi har fått en høyere bevissthet om vår egen rolle i dette spillet og på den måten kan avsløre hvordan og hvorfor vi selv velger å nære dette gamle som vi egentlig ønsker å gi slipp på.
Tradisjonene som ble opprettet av blant annet vikingene og romerne, en gang for fryktelig lenge siden, er fortsatt nedtegnet mellom linjene i det vi tror på i dag. Begge oppsto de lenge før Jesus ble født så vi har det med oss fra en tidsepoke de fleste av oss har et mangelfullt forhold til, men vi er like fullt i berøring med det for vi har ikke forandret oss så veldig mye. Disse kulturene tok herredømme ved å plyndre og drepe og bruke frykt som et virkemiddel for å tvinge sine medmennesker ned i knestående. Romer-riket startet faktisk som en republikk, med en fantastisk intensjon om at folket skulle bestemme, men det tok ikke lang tid før en sterk kriger tok seg til rette og erobret tronen for i neste øyeblikk å stede folkets stemme til hvile. (Det er ikke helt sant, de trengte folkets støtte for å skaffe seg en hær og en del andre ting, men det utelater jeg å komme inn på her). Og det var en mann sto for herligheten selvfølgelig for innenfor det romerske imperiets rammer, hadde kvinnene absolutt ingen verdi annet enn som redskap for mannens behov for formering og tilfredsstillelsen av eget begjær. Det motsatte skjedde i Norge når det kommer til kvinnens posisjon. Vi med en kystlinje som har gjort oss hardføre på et annet vis og hvor kvinnene var de rådende i samfunnet og som hadde nøkkelen til langhuset, mennene var tross alt på havet mesteparten av tiden.
Felles for dem er allikevel at de følelsesløse er de som lettest tilegner seg makt. Den gang som nå for dess mer kynisk du er, dess større innflytelse har du når det kommer til form og fortsatt er det dette vi “må” underkaste oss for å ha en plass i fellesskapet. De som tjener mest penger er mest verdifulle og det er lettest å skaffe seg dem når det ikke er følelser inne i bildet, de bare roter det til. Uten kontakt med egne emosjoner, er det lett å begå overgrep og røve til seg andres verdier. Det er når vi begynner å føle noe, vi blir tvunget til å vurdere forskjellen på rett og galt. “Å gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot deg”, er en setning som finnes i alle verdens religioner og prinsippet er så enkelt at til og med en fem-åring kan forstå det, for å sitere en fantastiske ung jente som i disse dager er kjent for å tale makten midt i mot. Følger vi nemlig dette rådet, kan vi navigere gjennom livet i trygg forvissning om at vi har selvrespekten i behold.
Heldigvis har vi fått litt mer innsikt etter hvert vi aksepterer at følelser har verdi, faktisk er de anerkjent som en vesentlig del av dette å være menneske. Det er med følelsene våre vi har skrevet historien om vårt liv, vi kan ikke slå dem av eller på, men vi kan fortsatt forsøke å overse dem, holde dem tilbake eller bruke ulike strategier for å gjemme dem bort, men de blir ikke borte, de står skrevet i bruksanvisningen for hvordan man setter sammen et fullverdig menneske.
Uansett i hvilen situasjon et overgrep finner sted, er det følelser involvert og utfallet er at det alltid at det sitter igjen to tapere hvor begge har fått et solid brist i troen på egen verdighet. Makt skaper nemlig ikke egentlige noe verdifullt, det gjør ikke erkjennelsen av å ha fått sine grenser krenket heller.
Det finnes like mange bakenforliggende historier som det finnes overgrep og overgripere og det er ikke mulig å gi dette en felles årsak, men i prinsippet handler selve livet om kjærlighet og i hver og en av oss ligger det en lengsel etter å bli elsket. Noen av oss har erfart at det er mulig, andre har aldri følt seg verken sett eller hørt og har derfor et tomrom de forsøker å fylle ved å videreføre metoder de selv har lært, i et håp om et glimt av oppmerksomhet.
Å oppnå likeverd handler om så mange ting og i vår kultur lever fortsatt våre formødres historie sterkt i oss, arven etter dem gjør at vi går foran og kjemper en høylytt kamp for likestilling mellom kjønnene. Men kampen er så uendelig mye større enn det for vi kan ikke gi oss før vi også blir respektert for vår tro, vår seksuelle legning, vårt politiske standpunkt, vår hudfarge og vår rett til et verdig liv.
Stadig flere reiser seg opp nå og dermed blir også motkraften enda sterke på alle områder. I forhold til vår egen seksualitet oppdager vi at det er mindre mystisk og ikke fullt så hemmelig mer. Fint på en måte fordi vi blir friere i forhold til å uttale egne behov, men ikke fullt så fint om spenningen blir borte. Vi trenger å orientere oss i dette landskapet, vi trenger å vekke vår egen bevissthet i forhold til hvordan vi ønsker å forvalte kjærligheten og hva som gir oss glede når det kommer til seksualitet og ikke minst skal vi rette oppmerksomheten mot vår sensuelle side.
For meg er det ikke en påkrevd forbindelse mellom sex og kjærlighet, det er derimot to helt ulike vibrasjoner som i noen tilfeller skaper en fullendt harmoni. I biologien tiltrekkes vi det annet kjønn for å formere oss, altså et instinkt som driver oss til å vurdere det annet kjønn som en egnet medskaper av vårt avkom. Men nå har vi lært at konsekvensen av å påta seg ansvar for et nytt individ er krevende siden vi ikke lenger lever i en flokk som hjelper oss med både omsorgen og oppdragelsen. Dermed blir det praktisk å blande kortene litt og lete etter noen vi både kan elske og få barn med, vi skal tross alt tilbringe store deler av livet sammen. Vi leter etter en totalpakke der altså, for å tilfredsstille både behovet for formering og kjærlighet på den gang og i tillegg har vi en forestilling om at avtalen skal være livet ut, alt annet er et nederlag.
Men den romantiske forestillingen faller ofte i grus når hverdagen innhenter oss og travelheten tar bort den sonen vi var i når forelskelsen omsluttet oss. Vi går ut av boblen og utvikler oss videre på egen hånd og da ikke nødvendigvis i samme retning og slik blir kjærligheten blir satt på prøve. Noen ganger ser vi at ulikhetene er så store at ikke engang et felles barn kan få oss til å holde ut med hverandre. Så oppstår det en ny utfordring, for hvordan skal vi være foreldre sammen, uten den eiendomsretten vi etablerte fordi vi engang var enige om å elske hverandre. Kan det hjelpe med litt forsonings-sex kanskje, og/eller et barn til?
Vi ser allerede nye familie-konstellasjoner og vi blir stadig flinkere til å separere seksualitet og kjærlighet, intimitet og fellesskap. Evolusjonen har lært oss at vi kan utvise kjærlighet uten intimitet og at vi kan være seksuelle uten at det trenger å ledes av eller til kjærlighet. Vi har frigitt oss fra noen rammer og søker å forstå hva det faktisk er vi ønsker oss når det ikke lenger er behovet for sex som driver oss inn i et sterkt ønske om å være intim med en annen, dele en felles hemmelighet.
I sterk kontrast til makten og begjæret som utspiller seg i situasjoner hvor det finnes en overgriper og et offer, søker vi å forstå de fineste og mest varsomme vibrasjonene i vårt eget indre, denne lengselen som ikke kan tilfredsstilles gjennom seksualitet. Dette i oss som bringer sansene våre inn i bildet og forløser et aspekt av oss som gjør oss i stand til å oppnå en høyere vibrasjon i vårt emosjonelle register. Dette som vi er i kontakt med og som er både sterkt og varsomt, lett, klart og så rent at vi automatisk behandler det med ydmykhet. Dette vil forløser en ny form for nærhet mellom mennesker og om sex blir en del av dette blir det spennende å erfare.
Jeg tyr til mine hjelpere og ber om et innspill;
La oss ta utgangspunkt i den numerologiske definisjonen av det feminine og det maskuline prinsipp. Uten å plassere disse som i definisjonen av kjønn, men som i komponentene som i samhandling med hverandre, definerer et individ. Tallet 1 representerer det feminine, tallet 2, det maskuline.
Slik dere til nu har levd, har 1 søkt 2 for å ekspandere i tallet 3. Altså slik den biologiske formeringsprosessen foregår, det feminine forenes med det maskuline og skapelsen av noe nytt finner sted.
Selve denne prosessen har intet med kjærlighet å gjøre, dette er biologi, altså er det ikke nødvendig å koble det mellom-menneskelige følelsesregisteret inn i dette, instinktene er rådende og gir på den måten arten rett til forplantning.
At det finnes kjærlighet mellom dere, betyr ikke at formeringen naturlig faller inn i denne sammenhengen, dette er fra naturens side to separate faktorer som begge bringe mennesker sammen, men med ulike intensjoner.
I det dere utvikler en stadig større grad av egenkjærlighet, altså i det dere forener det maskuline og feminine prinsipp i dere selv, altså at dere oppretter likeverd mellom dem i deres eget indre, vil dere ikke lenger søke andres kjærlighet for å finne trøst eller bekreftelse, altså vil dere ikke lenger ha et avhengighetsforhold til omgivelsene, men heller operere nøytralt i ethvert møte og derved avsløre renheten i energien som utveksles. Å søke hverandres nærhet vil da automatisk opprette en balanse hvor dette dere kjenner som mangel på likeverd er fraværende, altså ikke eksisterende.
På dette stedet i deres utvikling vil dere ha nådd en ny tilstand av deres egen tilstedeværelse for da vil dere ikke lenger være 1, men 11 og ikke lenger 2, men 22, altså fremstå som en renere vibrasjon fordi dere har overgått læringsprosessen og kan omtales som mestere. Dere trenger ikke da lenger å oppsøke andre for å lære dere selv å kjenne. I det 11 møter 22, vil tallet 33 oppstå som en forening hvor det maskuline og det feminine prinsipp sammenfaller og møtes i en helt ny enhet, dette dere kaller guddommelighet. Altså to likeverdig utviklede sjeler som møtes for å påvirke og aktivere ny energi på jorden.
Mange av dere har møtt såkalte sjelevenner allerede, individer dere føler dere spesielt sterkt knyttet til, men som har påført dere både glede og smerte. Dette er fordi sjeler fra den samme opprinnelsen til denne dag har entret inn i deres felt som et ledd i deres utvikling og ikke som i dette dere faktisk søker, nemlig det såkalte guddommelige møte, altså et møte mellom sjeler hvor begge mestrer seg selv, altså som å være en ren tone som derfor er i stand til å manifestere kjærlighet direkte fra selve kilden.
I det dere nu går inn i en tid hvor dette er mulig, vil mange av dere merke en voldsom lengsel, som en iboende uro som ikke lar seg stilne hen. Dette er signalet som vekker dere fra dvalen og hvor dere skal søke inn til dere selv for å gjenforene dere selv med det feminine og det maskuline prinsipp, slik at dere så kan finne deres partner, for dere har det, en partner som er hos dere. For kun gjennom foreningen av mestrede sjeler, kan den nye evolusjonen finne sted.
Så søk ikke det opphøyde prinsipp i deg selv for deretter å gå inn i fortvilelse over at andre ikke forstår deg, søk heller ikke trøst i dette du trodde var kjærlighet for når du selv når det hellige tallet i deg selv, vil du avsløre hvem som ment for deg og hvem som tilhører andre. Den nye tiden vil gi deg det du lengter etter, nemlig å vekke dine egne sanser slik at din egen guddommelige sensualitet slipper til og hvor du ikke lenger er separert fra ditt eget potensial, men hvor du er forent med alt som er - det er kjærlighet!
Vi stormer inn i en ny tid nå og store forandringer skjer hver eneste dag. Det gamle symboliseres gjennom begrepene makt og begjær, den nyes symbol er ydmykhet og visdom. Så alt som ligner på makt, alt som bunner i begjær er faktorer som holder oss tilbake også i vårt ønske om intimitet, seksualitet og kjærlighet. Behovene våre endres i det vi oppnår et fullstendig likeverd i oss selv, så det starter med egenkjærligheten som skal være så sterk at vi våger å gi uttrykk for vår egen sårbarhet med både respekt og innlevelse.
Noen av oss er så heldige at vi har blitt både sett og hørt i fasen hvor vi følte følelsene våre første gang, andre vil ha en mer utfordrende vei å gå for å komme forbi alle den gamle smerten. La oss hjelpe hverandre på veien, la oss ikke dømme, men anerkjenne at tiden er brutal for oss alle når verdensbildet plutselig forandres. Vi kan ikke lenger forholde oss til de gamle spillereglene, de gamle sannhetene når vi ser oss selv med andre øyne og vi trenger hverandre for å trene på denne nye formen for samhandling.
Vi har en vei å gå her i materien, før all undertrykkelsen er forløst. La oss sende vår kjærlighet til dem som fortsatt nærer de gamle tradisjonen. For når selv romerne har blitt litt mer følsomme og vikingene fremstilles som vakre, moderne og myke menn med skjegg, er det håp for oss alle. Selv om verden fortsatt gir noen anledning til å bruke undertrykkelse som redskap for å erobre et personlig verdensherredømme, gjennomskuer vi dem i hvert fall.
Og til de av oss som har opplevd overgrep, la oss behandle også den delen av vår historie med respekt, la oss overøse det indre barnet med tilgivelse og kjærlighet slik at sårene kan leges og verdigheten gjenopprettes, det er tid for det nå <3
Jeg vil avslutte med et ordspill jeg har hatt stor nytte av;
“People will throw stones at you.
Don´t throw them back.
Collect them all
and build an empire!”