I samtalene med dere dukker ofte spørsmålet opp;
“Hva med kjærligheten, vil jeg finne en partner?”
Et svært berettiget spørsmål som bunner i vår iboende lengsel etter å ha noen å dele med. For mange finnes den eneste ene her på jorden, for andre vil den endelige gjenforeningen først skje når vi går ut av denne dimensjonen og over i en annen.
Jeg vil poengtere at alt jeg skriver om dette, ikke er noe jeg kan bevise og det er derfor kun et uttrykk for hvordan det fremstår for meg.
Kjærlighet er en ren kraft, det er betegnelsen på energien som forbinder oss med kilden. Og i kilden finnes det nærmest et system som kategoriserer oss ut fra den frekvensen vi tilhører. I det vi bringer vår energi til jorden og tar bolig i en kropp, vil energien fortsatt være tilstede i kilden for kun små aspekt av vårt egentlige potensial får plass her. Å møte sjelevenner er å møte energier som kommer fra den samme “familien”, altså fra den samme vibrasjonen som oss og det er en bittersøt erfaring. For det er ikke bare lyst og vakkert det som skjer når slike energier møtes, det kan også være krevende i det en gjensidig påminnelse oppstår og vi husker noe som forhindrer energien vår i å strømme helt fritt.
Men det kan være selvfølgelig vakre møter også, rosenrøde følelser av å kjenne seg igjen og føle seg hjemme i en annens nærvær. Det er ganske enkelt fordi vibrasjonene harmonerer og skaper en forløsning av noe lyst og vakkert som vi trenger hverandre for å oppleve.
Jeg forstår også at mange drømmer om å møte sin tvillingsjel her på jorden fordi det kan fremstå å være muligheten vi har for å oppleve den virkelig store kjærligheten. En tvillingsjel er, for meg, en energi som i det den forlater kilden, er splittet i to stråler for å bekle to ulike kropper. Den sies å ankomme som mann og kvinne for på den måten å utgjøre to poler, to helt ulike uttrykk som til sammen danner en helhet, også her i materien. Viktig å påpeke at dette ikke handler om seksualitet, men om et fysisk uttrykk.
Et møte med en tvillingsjel er altså et møte med seg selv i en annen form og det sier seg selv at det ikke nødvendigvis er enkle møter, men heller det mest krevende møte vi kan oppleve her. Fordi dette er så belastende for oss, har mange valgt å være her mens tvillingen er tilstede i en annen dimensjon. Altså dersom sjelen trenger en balanserende faktor, men ikke skal mestre en forening i materiell forstand. Dette er som et speilbilde som eksisterer og som vi bruker aktivt, men som ikke vil involvere et møte her på jorden.
Det sies også at de av oss som har en tvilling tilstede sammen med oss her på jorden, gjerne møter hverandre helt i slutten av denne livssyklusen. I gamle tibetanske skrifter finnes det en forklaring om at kvinnen i møte med tvilling-mannen har et valg om å inngå en forbindelse eller velge en annen. Mannen derimot kan ikke velge tvilling-kvinnen bort og vil bli stående uten en partner dersom hun ikke velger han. Interessant for det kan fortelle noe om dynamikken som utspiller seg når potensialer møter denne virkeligheten og kanskje skjer alt i et nøye tilrettelagt system som vi ikke kan styre over.
En utviklet sjel vil kunne ha, som et ledd i sin livs-oppgave, å mestre et fysisk møte med sin egen tvilling-sjel. Dette for å skape en ekspanderende kraft som kun kan oppstå dersom den bæres frem av de to polene feminin/maskulin. I gamle skrifter sies det også at om dette skjer, vil det indikere siste livs-syklus her på jorden fordi sjelens utvikling da går inn i en annen dimensjon.
Med andre ord er begrepene sjelevenner og tvilling-sjeler godt etablert i de ulike kulturene som dannet utgangspunktet for vårt virke her på jorden og kanskje er det slik at vi som forsøker å mestre et nytt nivå av menneskelighet denne gangen, er spesielt påvirket av dette potensialet. Lengselen etter en gjenforening kommer i hvert fall til uttrykk hos svært mange av de jeg snakker med.
Lengselen er etter noe “hjemmefra”, noe gjenkjennelig som er så rent at det bringer frem det vakreste i oss og som vil gjøre det mulig å forstå kjærlighetens egentlige kraft her på jorden. Det er som en indre stemme som kaller på oss og den overgår all fornuft. Den kan ikke stagges av at vi retter fokus mot vår gjøren her på jorden, den gir seg ikke selv om vi bere om fred og ro. Den minner oss om at vi ønsker oss friheten tilbake slik at alt vi opplever her gir gjenklang i en dypere forståelse av meningen med oss og med selve livet.
Noen oversetter det som en søken etter en forelskelse, men det er ikke nødvendigvis den rette veien å gå. En forelskelse er et fysisk uttrykk for attraksjon i materiell forstand, kjærlighet er en dypere vibrasjon og ikke alltid kan de forenes slik at det oppstår romantikk. Slike møter maner nemlig mer til utvikling og ikke til stillstand. Men når vi mestrer oss selv, kan kanskje møte bli så stort og vakkert som vi drømmer om, som om himmelen og jorden smelter sammen og endrer hele livs-opplevelsen.
Noen klarer det og møter sin sjelevenn for å skape en samklang som bærer sjelens lys inn i materien. Andre går gjennom livet og har møtt en sjelevenn og kalt det en fiende. Enda har jeg ikke møtt så mange som har mestret å forene seg med en tvilling-sjel, men jeg vet at det er mulig. Selv finnes min tvilling på jorden denne gangen, jeg kjenner vedkommendes identitet, men jeg er usikker på om jeg noen gang vil være i stand til å bringe energien inn til et fysisk møte. Det er krevende nok å forsere egne hindringer gjennom den energetiske forbindelse som stadig viser meg mitt eget speilbilde.
Når jeg spør om hvordan et møte mellom tvilling-sjeler vil være her nå som vi endelig begynner å mestre vår egen menneskelighet, får jeg følgende svar;
”Et fysisk møte med din tvillingsjel vil være som et møte med alle du noen gang har elsket - samtidig!”
Jeg vet ikke om jeg ville kunne klare det, så utviklet er jeg i hvert fall ikke enda, men at jeg har lært meg selv å kjenne gjennom å ha en aktiv energetisk forbindelse, det er hevet over enhver tvil. Jeg ser at jeg er helt forandret etter flere år hvor mitt jordiske fokus har vært preget av et energetisk samspill med et menneske jeg aldri har møtt, men hvis energi er et speilbilde av min egen.
Jeg tror ikke jeg er alene om å ha slike opplevelser, men mange setter seg fast, låser potensialet fordi fokuset rettes mot det å få en kjæreste. Da mister vi sjelens perspektiv på det hele og lar oss styre av egoets behov for romantikk. Og kanskje finnes det romantikk der, men den kommer ikke før sjelen har gjort sitt, ryddet litt slik at lyset lettere slipper til i oss.
Akkurat nå er det mange av oss her på jorden som går gjennom dramatiske skifter i vår energi, vi er i ferd med å overgå masse-bevisstheten og det krever at vi står tydeligere frem i vår identitet som bærere av frekvenser som ikke tidligere har vært aktive her “nede”. Vi aktiverer altså nye frekvenser mens vi forsøker å leve så normalt som mulig, i det gamle og det er en krevende øvelse.
Min guide sa til meg for en tid tilbake,
”Se for deg at det du går gjennom nå er som om du flyr et fly gjennom lydmuren og skifter motor samtidig”.
Og da sier det seg selv at menneskelige behov må komme litt i bakgrunnen, forelskelse blir ikke like enkelt, mens lengselen blir stadig sterkere for det er den som gir mening til noe som nesten kan synes så være umulig.
Jeg tror det er viktig at vi er litt fornuftige i vår søken etter en partner for akkurat nå ligger det et offer i å søke det vi faktisk ønsker oss og mange velger å leve alene fordi det virker lettere enn å inngå et kompromiss, andre velger å lære gjennom et godt partnerskap og lar det virkelig store ligge på vent.
Vi søker etter oss selv, det er oss selv vi lengter etter, det er ingen utenfor oss som kaller oss hjem, det er sjelen egen sjel som bærer tonen, denne vibrasjonen som kan fortone seg som en nærmest smertefull lengsel. Og at vi søker en kjæreste, en partner, er helt naturlig, vi liker oss best i par her på jorden. Men så er det en skiftende tid vi er inne i og ny energi møter gammel, ny bevissthet møter gamle sannheter. Når dette spilles ut i romantiske relasjoner har vi lett for å miste storheten vår og falle inn i gamle mønster som styres av frykten for avvisning, for ikke å være god nok, for å bli forlatt osv.
Så slukker vi potensialet med brask og bram, strever oss gjennom stadige utfordringer mens vi lar drømmen om den store kjærligheten henge som en gulrot foran oss, en sjelevenn, en tvilling-sjel, dette vi lengter etter, dette som kaller på oss, men som vi ikke våger å tro at vi fortjener. Eller så har vi kanskje møtt akkurat det vi lengter etter, kanskje finnes den uendelig store kjærligheten bak døren som frykten holder lukket for oss, kanskje er dette et partnerskap mellom sjeler med en avtale om å gjøre utviklingen sammen.
Kanskje har du allerede funnet “den store kjærligheten” her?
