Så har jeg vært noen dagen i Roma og dersom jeg før trodde at noe var umulig, har jeg revurdert!
Det er ikke det at jeg ikke har sett fantastiske byer før, men her ligger storheten i så mange lag at det er helt umulig å ikke bli overveldet av menneskers tro på egne drømmer og evnen til å materialisere dem. Det som ligger på overflaten i dag er bare et av kapitlene i historien om hvordan vår sivilisasjon ble til. Lag på lag har den utviklet seg og uansett i hvilken tidsepoke vi stopper opp, finnes det bevis på at det vi fortsatt tror er umulig, var mulig allerede for fryktelig lenge siden.
Små gutter fra enkle kår har satte betydelige spor i vår felles historie. Mektige byggverk og strukturer som fortsatt står like stødig i dag, avenyer, skulpturer og vannsystemer og som bærer navnet til de små “drittungene” som engang valgte å overse sine egne begrensninger, men hadde det nødvendige overmotet som gjør at vi i dag kan nyte disse mektige bevisene på overflod.
Nå står det, som jeg vet, ingenting om ydmykhet og respekt i beskrivelsen av disse mennene som skapte historien, men det blir nok tema en annen dag.
Romerne har alltid sett på seg selv som i sentrum av verden, som herskerne rett og slett. Til og med under vår tids to verdenskriger, ble den indre bykjernen beskyttet av “noe” som avholdt bombene fra å falle akkurat der. Og til tross for store sosiale utfordringer i dette som akkurat nå beskrives som et land, er det kunsten og kulturen som tiltrekker oss, de 4,5 mill som lever under fattigdomsgrensen, hører vi ikke så mye om.
Og slik har det alltid vært, ikke bare her, men også ellers i verden er det i møte med det storslagne vi ønsker å fordype oss, ikke armoden som ligger i sporene etter dem som bar sten på sten og ofret sitt liv for å tilfredsstille mektige herrer.
Det ligger også et annet maktsentrum i dette landet, Vatikanstaten, hvor det i dag sitter en pave som også er fryktelig modig. Ikke som de med de store byggverk på samvittigheten, men som river og røsker i selve fundamentet for tronen han selv sitter på. Avsløringene om overgrep i den katolske kirken er en av vår tids største hendelser. At blir belyst vil måtte reformere selve strukturen i den troen som fortsatt samler mennesker i dette punktet hvor verdensherredømmet var forankret. Nok et bevis på at det vi trodde var umulig bare trenger et menneske som er så sterk i troen at det overgår sannhets-prinsippet. Heldigvis finnes det slike mennesker i begge leire, noen bygger stort på bekostning av andre, noen river ned for å gi menneskeheten verdigheten tilbake.
Så til de av oss som stadig sier at noe er umulig, la oss ta en tur til Roma, det holder med et par dager for allerede i området ved togstasjonen ligger bevis på at argumentene våre ikke holder vann.
Jeg er fortsatt litt der enda, det tar tid for meg å få med meg alle inntrykkene hjem, bearbeide dem og avsløre hvilke gaver reisen har gitt meg. Det kommer mer med andre ord, men det som allerede er avslørt er at ca 20.000 skritt om dagen, kjennes i muskulaturen ;-)