Akkurat nå er det mange som opplever at “noe” er blitt enda mer krevende. Det er ikke helt avklart hva det er, men det er definitivt “noe” som skjer. Og kanskje er det den kollektive bevisstheten som gir oss et dytt for å få oss til å våkne? Men hvordan er det egentlig meningen at vi skal forholde oss til dette som er helt ukjent, hvordan kan vi forstå, hva kan vi forvente, hvilke konsekvenser har det og hvordan kan vi gjøre dette og fortsatt ha kontroll?
Dette virker som en fase hvor hverdagen og vissheten om at det er noe mer, intensiveres. Som om disse to aspektene har kommet nærmere hverandre og derfor påvirker alt vi er i kontakt med. Vi strever med å opprettholde fokus på det vi skal gjøre, tenke, føle og være fordi noe annet flyter inn og skaper et uoversiktlig og skremmende kaos.
Nå vet vi at kaos kun oppstår i det materielle aspektet av oss, i ånden er det alltid fri flyt av energi så kanskje er dette “noe” nettopp en høyere bevissthet som vipper oss av pinnen i et forsøk på å skape en ny orden, også i vår fysiske tilstedeværelse her på jorden.
Det er som å bli vekket mens vi er inne i en svært levende drøm som vi ikke vil ut av. Den blir derfor med oss inn i dagen og skaper en parallell virkelighet hvor denne dagens rutiner og drømmen kjemper om oppmerksomheten.
Det er kraftfullt å være her akkurat nå, den kollektive bevisstheten transformeres og vi blir tvunget inn i en ny forståelse av oss selv. Noen kaller det en overgang til en ny dimensjon, andre snakker om utviklingen av en ny mennesketype eller flere, det sies at naturen vil endre karakter og at klimaendringene ikke er menneske-skapt, men en konsekvens av at jorden går inn i en ny fase også videre. Uansett hvilken intensjon som ligger bak dette som nå pågår, blir vi påvirket og vi forstår ikke helt hva, hvordan eller hvorfor, men fornemmer at svarene ligger bak dette sløret som skjuler “noe” vi ønsker kontakt med, men som vi ikke helt klarer å hente frem.
Mektige stormer, overflod av vann, vulkaner som aktiveres, stein og jord som glipper er blitt en ny normal. Vi overgår alle tidligere målinger av det naturlige og alt synes å være uoversiktlig og ukontrollerbart. Ytre signaler om at nå skjer det noe uforutsigbart og akkurat det samme foregår inne i oss for vi er også luft, vann, ild og jord, holdt sammen og separert gjennom energi. Når energien endrer frekvens (dokumentert forskning), utfordres alle systemer og strukturer og vi ser det med så stor tydelighet at det ikke lar seg bortforklare lenger. Kanskje er det til og med den kollektive bevisstheten som styrer det hele, kanskje er det vi som har gitt beskjed om at vi ønsker å tre inn i en ny dimensjon og at vi derfor trenger andre omgivelser? Det er nok et samspill tenker jeg, bare vi kommer oss gjennom denne fasen av kaos, vil vi se at det er enighet, balanse og rettferdighet både i og mellom den indre og ytre verden. Alt samhandler om skapelsen av en ny orden, en ny virkelighet her på jorden.
Selv faller jeg mer “ut” enn før og strever med å være helt tilstede i noe som helst, men samtidig observeres alt som både renere og klare. Det som var og det som skjuler seg bak sløret, er i ferd med å skape en ny realitet, en ny forståelse, en ny bevissthet om hvordan lille meg, er her for å stå til tjeneste gjennom å forvalte nettopp min energi. Men så er det disse følelsene da, for hvordan kan vi overbevise dem om at det er trygt å gi slipp og tillate dette “noe” og nye og oppgraderte å tre inn?
Vi får gjensyn med dype følelser som vi trodde var ferdig bearbeidet og arkivert. Men nei, både avvisning, forlatthet, ensomhet, være god nok, ikke mestre også videre, kommer frem igjen med en kraft som gjør at det ikke hjelper å trøste seg selv med at dette er vi ferdig med. Frykten er så ren at den ikke kan holdes tilbake, den vil rett og slett frem for å bistå oss i en endelig forløsning. Mange opplever gjentatte anfall av panikk, andre at avhengighet de har kommet seg ut av, plutselig vekkes til live og for noen blusser gamle konflikter opp igjen slik at fortvilelse og smerte vender tilbake. Andre står bom fast og blir redd for at hodet har sluttet å fungere, eller at de har mistet kontakten både innover og oppover. Da siver håpløsheten inn og bekrefter at alt arbeidet var bortkastet for kimen til mening blir borte - igjen!
Da er det viktig å huske på at det kun er et gjensyn det er snakk om, ikke et stort steg tilbake for å gjøre jobben en gang til. Vårt dypeste register skal danne fundamentet for det forløste aspektet av oss. Det tar fra oss beskyttelsen vi trengte mens vi fortsatt var uforløst og vi blir oppfordret til å ta ansvar og lede oss selv. Det er ikke enkelt for det har vi ikke gjort før. Enten har vi latt oss lede av andre, av omgivelsene, av kulturen, mens nå er det vi som skal lede vår energi dit vi vil. Da møter vi den grunnleggende viljen, ikke sterk og utholdende, svak og beskyttende, ikke som motvilje heller, men fri. Dette som er sjelens redskap mens den oppholder seg i en fysisk kropp for å erfare seg selv i den materielle dimensjonen. Nå sier den tydelig fra om at den vil har mer plass for å bevege seg og større frihet til å skape.
Mitt indre barn er helt uregjerlig om dagen, umulig å temme, akkurat slik jeg var som barn med en vilje som var uendelig sterk. Det kommer frem i de merkeligste situasjoner som hos tannlegen for eksempel. Det er litt flaut å være voksen og knipe munnen sammen, riste på hode og pipe “vil ikke, jeg vil ikke” når det skal gjøres undersøkelser. Det verste var at jeg ikke klarte å gjenvinne fornuften selv om den skjønne tannlegen snakket til meg som et barn. Munnen forble lukket og jeg la merke til at tannpleieren satt på huk i et hjørne og lo. Eller når jeg våkner av at jeg hulker og gråter fordi jeg erkjenner hvordan vår matproduksjon gjør vondt for dyrene, eller som når jeg plutselig begynner å gråte fordi det er noe jeg ikke får til, i full offentlighet selvfølgelig. Ja, det er flaut, men også vakkert å kjenne at kraften er så ren, så klar, ekte og modig at den vil være i stand til å skape en forskjell, men først må vi roe oss litt, barnet og jeg.
Det er et godt kaos dette, det hjelper oss å rydde slik at vi kan gjenoppstå i en ny og mer meningsfull orden. Vi tvinges inn i et gjensyn med det dypeste i oss slik at vi kan velge hvem vi ønsker å være, hva som kjennes naturlig. Barnet er renset for skyld og skam og starter nærmest på nytt med en gjenopprettet kontakt med den frie viljen, nøkkelen til hvordan vi kan skape fri flyt også her i materien. Vi har arbeidet hardt for å komme hit og nå når belønningen kommer, er det avgjørende at vi ikke lar frykten ta overhånd slik at vi sier et tydelig nei takk til det vi lengter etter, til det vi ønsker oss mest av alt.
Belønningen er å bli kjent med en forløst utgave av oss selv, dette aspektet som her her for å stå til tjeneste. Vi har holdt energi lenge nok nå, vi har ventet på dette øyeblikket som skal forløse “noe” som vil sette oss fri. Barnet er der allerede fremme og venter så kanskje det er akkurat nå vi skal våge å være modige i 20 sekunder?