Det er store energetiske endringer som skjer akkurat nå, virkelig store dersom jeg skal stole på svarene jeg får når jeg spør utover, oppover, innover eller alt ettersom ;-)
Om vi ser på oss selv som en forening av energi og materie, er det lett å forstå at det som skjer på et åndelig plan, påvirker oss i det fysiske aspektet av livet. Men vi glemmer det så lett siden vi strever sånn her i materien at vi mister overblikket og setter oss fast i behovet for å skape stabilitet mens ånden ønsker å være i fri bevegelse.
For mange av oss er dette en fase vi blir spesielt oppmerksom på vårt eget møte mellom ånd og materie, det er som om vi står ved et veiskille, et valg om å kaste oss ut i noe nytt eller opprettholde det eksisterende. Vi har arbeidet hardt for å oppnå en renere vibrasjon og nå trenger den inn i materien som naturlig yter motstand. Materien søker å opprettholde de kjemiske forbindelsene som holder massen sammen mens ny energi skyver det stagnerte fra hverandre for å gi rom for ekspansjon og nytt liv.
Det var liksom så enkelt mens vi arbeidet hardt og intenst med oss selv med fokus på det som ledet oss til større selvinnsikt og høyere bevissthet. Så hva skjer da når vi har oppnådd det, når vi er kommet i mål? Det eneste som synes å møte oss er et skikkelig ubehagelig vakum hvor vi bare vet at det er noe stort tilgjengelig, noe vi ikke klarer å forstå eller gå inn i. Så oversetter vi dette store i gamle strukturer og tenker at vi nok skal skape en suksess, skrive en bok, skape et samlingssted for likesinnede, være noe av betydning for andre, endre samspillet i nære relasjoner, begynne å trene, spise sunnere også videre, også videre. Men det virker ikke som om det hjelper særlig, undertrykket er like stort og vi kommer ikke i mål med noe av det. Så kanskje handler det ikke om å justere på det eksisterende i det hele tatt, kanskje er vi rett og slett i ferd med å bli hentet inn i en så stor energetisk bevegelse at livet ikke kommer til å ligne på noe vi kjenner fra før i det hele tatt.
Dette store skiftet har vært omtalt av mange, ikke bare i nyere tid, også tidligere generasjoner har formidlet informasjon om dette som skjer nå.
Forfatteren Alice Bayley (1880 - 1949) sier for eksempel;
«For 7 millioner år siden ble det besluttet at et hovedkvarter for mysteriene skulle opprettes tett på det fysiske plan og at en grupper entiteter skulle fungere i fysiske legemer og slik møte det raskt oppvåknende menneskets behov.
Først når mennesket har utviklet eterisk syn vil mysteriene hinsides Himalaya-fjellene bli åpenbart. Den mest tydelige strålen av energi i dag, er vilje eller makt, det er den kraften som strømmer inn i verden fra det viktigste verdens-senter Shamballa (hovedkvarteret). To ganger før har denne energien gjort seg gjeldende på jorden og medført store forandringer.
1 Individualiseringen av mennesket i Lemuria
2 Tiden hvor den store strid fant sted mellom lysets Herre og materialismens Herre, i det gamle Atlantis.
Nå aktiveres denne strålen for tredje gang for å skape en krise, nært forestående i menneskets bevissthet. Menneskeheten innvies i tidsaldrenes mysterium og i det som har vært skjult siden begynnelsen.
Bruken av første stråles energi vil uunngåelig føre til ødeleggelser i første stadium, men med fusjon og sammensmelting i senere stadier.
Det er form-ødeleggende og bringer død over de materielle former og organisasjoner som hindrer det guddommelige livs frie uttrykk. For dette motsetter seg den nye kulturen og hindrer den kommende sivilisasjon i å utfolde seg.
Første stråle ble igjen-aktivert i 1825 og den er vanskelig å håndtere for menneskene, men det eksperimenteres på om vi kan håndtere den.»
Et gammelt tibetansk sagn sier følgende:
«Det kommer en tid på jorden hvor alt liv er i fare, barbariske makter har reist seg. På dette tidspunktet når alt henge ri en tynn tråd, da kommer Shamballas rike til syne. For å fjerne faren må Shamballas krigere gå inn i maktens korridorer hvor beslutningene fattes. Deres våpen er medfølelse og innsikt for de vet at slaget ikke står mellom gode og dårlige mennesker, men at grensen mellom godt og vondt går gjennom mennesket hjerte.»
Dette er bare to av mange fortellinger om hvordan livet på jorden vil ekspandere når tiden er inne og den tiden er nå. Klokken er ikke lenger fem på 12, den er fem over for det har allerede startet og mange av oss strever med å mestre denne overgangen som vi aldri har vært med på før, men som vi fra tidenes morgen har vært en del av fordi vår eksistens er preget av at vi valgte å bidra til det som skjer, akkurat nå.
Men så mister vi oversikten og forsvinner inn i hverdagens små og store utfordringer også glemmer vi at vi har en åndelig forbindelse som er i stand til å gi oss den forløsningen vi lengter etter, bare vi gir oss over i stedet for hele tiden å kjempe imot. Vi har holdt energi så lenge at vi tror det fortsatt er vår oppgave å bidra til at massen opprettholdes i sin forhenværende form. Systemene og strukturene som vi har lært oss å stole på og som derved fortoner seg som det eneste som gir oss trygghet. Men nå er det ikke trygt mer, det er begrensende og for de av oss som engang valgte å komme hit for å forsere mørket og entre lyset, er dørene nå åpnet og det er opp til oss å gi slipp og tre inn.
Det er ikke enkelt dette, men det er ikke vanskelig heller, det er bare veldig, veldig annerledes og derved skremmende fordi vi har glemt å stole på oss selv og at hjertet hele tiden viser oss riktig vei.
Jeg møter så mange som strever fordi de ikke har noen å dele denne etappen med. De føler seg så alene fordi det ikke er andre i de nære omgivelsene som forstår det som skjer med dem. Men selv om vi føler oss alene, ensomme til og med, er det viktig å huske på at vi er en del av en enorm flokk, en bevegelse som ikke lar seg stanse og som vil lede oss sammen på magisk vis, bare vi gir oss selv tillatelse til å tre ut av det stagnerte og våge å være i bevegelse.
(NB sitatene er min frie oversettelse.)