Forrige gang skrev jeg om å velge strategi, indre krig eller diplomati. Det er enda mer sentralt når våre tidligere liv innlemmes i situasjonen. Å krige mot fortiden virker som nokså meningsløs bruk av energi, men heller ikke diplomati er et naturlig valg for vi kjenner jo ikke rammebetingelsene som rådet den gangen.
Men uansett om situasjoner fra lenge før vår nåværende tid dukker opp, er den røde tråden den samme. Sjelen tilhører ikke den lineære tiden, men det tidløse aspektet av oss. Den vurdere ikke ikke omgivelsene, men operere som en tilpasningsdyktig kraft med en intensjon om å forvalte potensialene som er tilgjengelig både der og da, her og nå.
Mange fornekte muligheten av at vi har levd før, noen anser døden å være et møte med det evige mørket og andre igjen tviler på at det finnes liv utenfor planeten jorden. Andre vet med sikkerhet at dette ikke er første gang de er her, at døden bare er forløsningen av nytt liv og at det vi lever her, bare er et glimt av en evighet hvor vi er i sameksistens med hele Universet.
Noen tror fullt og fast på at det finnes en mannlig dommer med langt hvitt skjegg og ulike navn, som sitter et sted i himmelen og bestemmer over oss. Andre igjen er helt overbevist om at Gud er en kraft som bare vil oss det beste, som er navnet på kilden som vår sjel strømmer ut fra, også det et udefinert sted i himmelen.
Og hva vi tror på er helt avgjørende for hvordan vi skaper våre opplevelser på denne eventyrlige reisen til jorden. Men enten det er en engangshendelse eller et besøk i rekken av mange, er en ting avklart på forhånd, vi fødes og vi dør og mellomrommet fylles av opplevelser skapt i samhandling med omgivelsene.
Heldigvis skal ikke vårt valgte syn på livet, vurderes som rett eller galt, hvordan vi velger å møte virkeligheten vil alltid være i tråd med hva vi trenger for å oppleve det vi faktisk kom hit for. Vi aksepterer stadig flere ulike synsvinkler og etter hvert har vi blitt så mange undrere at den kollektive bevisstheten har blitt vesentlig romsligere enn for bare kort tid siden.
Når valget om å bruke den indre krigeren eller diplomaten, skjer på et sjelelig plan, involveres det tidløse aspektet av oss. Uansett hva vi da kommer i kontakt med, vil den røde tråden være nærmest selvlysende. Erfaringer som henger sammen med dagen i dag og som vi ikke lenger skal drasse rundt på, vil ikke slutte å gi seg til kjenne før vi forstår.
Personlig har jeg vært reservert i dette å vekke andres bevissthet om sammenhenger med tidligere liv. Jeg ønsker ikke å påvirke andres minner, men noe har skjedd i det siste, uansett hvor reservert jeg er, er beskjedene er så entydige at jeg forstår at informasjonen skal deles.
Det tyder på at vi akkurat nå når vibrasjonen i vår kollektive bevissthet blir høyere, er det av stor betydning at vi gir slipp på den delen av historien som tilhører frekvensen vi nå går ut av. Det innebærer at mange av oss opplever gjensyn med intense følelser, traumer, mønster og minner som vi ikke klarer å forankre i dette livet. Da kan det være at vi har så bevisst kontakt med vår sjel at forløsningen skal skje på et dypere plan enn vi er kjent med som feltet hvor vi bedriver vår personlige utvikling.
En av mine samtaler beskriver dette god. Vedkommende hadde vanskelig for å stå frem og fortelle omgivelsene at hun både er klarsynt og i besittelse av helende krefter. Hun fremsto som helt utslitt av å late som om hun var helt «normal» og alltid komme med logiske forklaringer på den merkelige innvirkningen hun hadde på andre.
Et tidligere liv dukket opp i samtalen og jeg kunne fortelle henne at hun hadde hatt de samme evnene før og blitt hardt straffet for det. Med stor dramatikk ble hun offentlig sjikanert og forvis fra samfunnet. Hun bosatte seg i en hytte og levde av det hun kunne dyrke selv, men etter kort tid begynte folk å komme til henne for veiledning og heling.
Den indre konflikten hun kjenner i dag, er basert på akkurat den samme frykten som hun hadde da. Skulle hun våge å hjelpe de som trengte det eller avvise dem for å unngå å bli straffet enda hardere om det ble oppdaget.
Med andre ord var det vanskelig å forstå den voldsomme motstanden hun har, den sto ikke i forhold til eventuelle konsekvenser en avsløring vil få i 2022. Vi fikk ryddet opp i det, bare å få kjennskap til denne sammenhengen gjorde det å gi slipp, helt naturlig. Jeg vet ikke hvordan det går, men jeg er sikker på at hun vil være i stand til å hjelpe mange når hun endelig kan slutte å bortforklare når andre avslører hvem hun faktisk er.
Og som henne, er vi mange som nå har gjensyn med aspekt av oss selv som signaliserer at de er rede til å ta avskjed. Elementer i vår sjels historie som tilhører den vibrasjonen vi nå forlater, en tusen år lang syklus hvor vi gjentatte ganger har vært her med en nokså begrenset bevissthet. Alt på denne frekvensen dukker opp som påminnelser om hva som hindrer vår endelige oppgradering. Noe gjenkjenner vi fra dette livet, andre ting tilhører andre inkarnasjoner. Tydelige signaler fra kilden i oss selv, gir oss informasjon om at nye oppgaver venter. Vi aner ikke hva det innebærer så nå handler ikke bare om å ha tillit til at vi er gode nok som vi er, vi skal også våge å ha tillit til at Universet har en plan for oss. Ikke småtteri for oss som har overlevd fordi vi har hatt full kontroll.
Fordi det pågår så store endringer nå, er vi mange som føler oss litt hjelpeløse og da er det fint å ta elefanten i små biter, skikkelig små biter sånn at vi klarer å få med oss alt som ligger i dette lille, men stappfulle øyeblikket. Vi går ikke lenger fremover og vi henger ikke fast bakover, vi strekker oss utover nå, nedover og oppover, frem og tilbake, innover og utover på en gang - ikke rart vi blir forvirret og usikre på om dette faktisk er denne reisen vi kjøpte billetter til
Det er nå det gjelder å være diplomatisk, være åpne og ikke søke slit og strev. Dette er ikke tiden for å være streng med seg selv, nå er det om å gjøre å utvise stor grad av egenkjærlighet og forståelse, sjelen jobber døgnvakt for å lose oss trygt inn i vår neste fase.