Når tiden forsvinner

Et spennende aspekt av dette at vibrasjonen i den kollektive bevisstheten blir høyere, er at tiden såkalt opphører, i lineær utgave vel og merke. Det vil innebære at det som før var ordnet rekkefølge ikke lenger vil oppleves like ordnet mer. Vi ser det skjer med 5G, at nettet skal være så raskt at vi kan samhandle i sanntid, altså at det ikke lenger er mulig å opprettholde orden gjennom naturlige forsinkelser fordi alt skjer i det samme øyeblikket. Det vil innebære at vi utvikler et nytt syn på orden, rekkefølge, på struktur og kontroll. Dette er også en forutsetning for utviklingen av ny teknologi, men det skal jeg komme tilbake til en annen gang.

Men hva innebærer dette, at tiden opphører, hvilke konsekvenser får det og hva betyr det for hver og en av oss?

Jeg ser for meg at min historie ligger som punkter på en linje som tidfester når de ulike hendelsene fant sted. Det som skjedde er konkret og tidslinjen holder derfor orden på alle mine erfaringer og egner seg som anerkjent dokumentasjon. Men det fungerer jo egentlig ikke for alle hendelsene henger sammen med hverandre og ja, jeg ble født på et bestemt tidspunkt, men når innså jeg egentlig at jeg var i live. Og ja, jeg fikk barn på et klokkeslett, men jeg ble jo mor lenge før og enda lengre tilbake lå egget som ble befruktet, faktisk hadde jeg det som et potensial allerede før jeg selv forsto at jeg levde også videre.

Tiden er ikke bare en rekkefølge av hendelser eller et system som gjør det mulig for oss å samhandle, både fordi vi holder orden på historiene våre og fordi vi kan gjøre fungerende avtaler om å møtes også videre. Tid er systemet vårt verdensbilde er forankret i, men det er også en naturlig rytme som skaper gjentagelser. Begrepet tid er den faktorene som genererer bevegelse, som holde energi i bevegelse og når den hastigheten endres, endres alt. Som i et regneark hvor en endring i en faktor, justerer alt som påvirkes av akkurat den detaljen. Vi har ingen god oversikt over det som nå skjer, det ligger utenfor vår bevissthet, eller det lå utenfor vår bevissthet, for nå har evolusjonen nådd et nytt punkt og alt vil bli både klarere og tydeligere for de av oss som har tegnet oss opp på listen over test-kjørere.

Jeg strever når jeg ikke forstår, det blir uorden når det “bare er slik”, eller når noe er så komplisert at hjernen min slår krøll på seg. Det eneste jeg virkelig forstår er at ordet TID har de samme bokstavene som ordet DIT og det betyr jo at tiden er en retning. Jeg ber om en dypere forklaring og kanskje gir det mening for deg også for hva er det som skjer med retningen når tiden skifter?

“Tiden er et begrep dere benytter dere av på jorden. Tiden i seg selv er ikke et system, men er derimot betegnelsen på selve kraften som genererer all bevegelse. Derved ligger alt samlet i denne bevegelsen som tiden genererer. På jorden, hvor det opereres med en tre-dimensjonal virkelighet, er tiden begrenset inn i en struktur sammen med begrepet rom for å skape en begrenset ramme som igjen samsvarer med planetens hensikt i den store sammenhengen. All bevegelse settes i et system, men systemet yter ikke verken tiden eller rommet full rettferdighet. Systemet vil allikevel ikke forsvinne, men dere vil utvikle det i takt med planetens naturlige ekspansjon.

Se for dere at tiden er en bevegelse, ikke en struktur, ikke et program eller en programmering, men rett og slett en bevegelse som strekker seg fra evighet tilbake til evighet igjen, altså som i en rotasjon, en spiral eller en sirkel om du vil. I det rotasjonens hastighet blir raskere, vil alt dette som ligger på den foregående vibrasjonen, enten oppgradere seg selv eller forsvinne. Det er evolusjon, slik skapes ny natur og ny kultur i deres dimensjon, slik endres menneskets identitet slik at nye potensialer kan forløses gjennom bruk av og tilstedeværelse i en høyere bevissthet. En forutsetning for å mestre denne nye forståelse, er frigjøringen fra historien altså dette å gi slipp på det som var og observere det på nytt gjennom tilstedeværelse, kun tilstedeværelse som er posisjonen forløsningen trenger.

I det du drømmer, nattlige drømmer vel og merke, er du tilstede utenfor de tre-dimensjonale rammene, du svever i et tidløst og romløst intet, men er allikevel fullt tilstede. I det energi overgår materie, fristilles energien og den skapende kraften kan utforskes og deretter hentes inn som aspekt i deres våkne tilstand. Ånden er frigitt energi fra kilden, materien fanger og former. Nettopp fordi differansen er så stor, utviser sjelen stor interesse for å eksistere i nettopp den tre-dimensjonale virkeligheten, spesielt nu når jorden går fra en tidsangivelse til en annen.

Tiden vil altså ikke opphøre å eksistere og rommet blir ikke borte, men med en høyere bevissthet vil rammene endres i det bevegelsen som genereres, blir vesentlig raskere. I såkalt sanntid vil du kunne observere deg selv som i samtidighet hvor fortid, nutid og fremtid er i en og samme opplevelse. Du har derved ingen tidslinje å referere deg til, ingen knutepunkter å holde orden på, men du har en eliksir nærmest, en flytende kraft hvor alt er samlet og som tilhører energien du bruker for å eksistere, skape og oppleve.

Oppsøk nu situasjoner hvor dere opplever det tidløse, hvor tiden nærmest blir borte og hvor kraften får fritt spillerom slik at du lærer din egen tone å kjenne. Lytt så til din vibrasjon, til din sjel som ønsker å lede deg til de nye potensialene som tiden har frigitt, akkurat her og akkurat nå.”

Tiden vil ikke opphøre og rommet blir ikke borte, men begge disse faktorene vil forløse nye potensialer av seg selv. Akkurat som for oss, vi forløser også noe nytt og jeg ser det for meg som om ånd og materie, tid og rom er inne i oss. Ånden er så fri i sin bevegelse, åpen og ubegrenset, men når den møter materien blir den begrenset for å samstemmes med rammene vi har skapt for både natur og kultur.

Alt synes å handle om å ha kontroll på det genuine ved oss, det som gjør at vi står i fare for ikke å passe inn. Men nå klarer vi ikke holde tilbake mer og den fysiske kroppen begynner å reagere på evolusjonens signaler om at den tåler vibrasjonen som tiden har frigitt. Det skaper noen utfordringer når det gamle slipper tak og vi svarer med frykt selvfølgelig, med forsøk på å stanse dette som er naturlig, men som vi har lært å holde tilbake.

Det er da vi trenger hverandre, noen å være modige sammen med for vi er ikke alene om å ta imot disse signalene, vi er mange som er her for nettopp å løfte den kollektive bevisstheten som akkurat nå er veldig trukket mot frykten for at alt skal gå til grunne.

Vi skal lytte til ånden nå, til den nye vibrasjonen i oss som krever at vi forholder oss nøytralt til det som foregår rundt oss, det som fortsatt vibrerer på den frekvensen vi kjenner så godt. Vi er ikke lenger i en prosess mot frigjøring, vi er frigitt, det er fullbrakt og nå er det opp til hver og en av oss å utforske hvordan det vi har lært kan gi oss innsikt i en ny vibrasjon av oss selv, en ny utgave hvor alt er samlet på et sted. Da trenger vi ikke lenger å opprettholde kontrollen som holder oss tilbake, men vi begynner å høre sjelen når den initierer at den er klar for å prøve noe helt nytt - sammen med oss.