Jeg har kjent på det en stund nå og liker uttrykket bedre og bedre - jeg er en spirituell rebell.
Det er som å slippe å være så nøye med at alt skal være riktig hele tiden, som om alt handler om et evig valg mellom rett og galt, mellom alternativer som virker nokså likeverdige, men hvor noe liksom MÅ være bra eller dårlig, smart eller dumt, riktig eller galt. Det meste trenger ikke taes opp til vurdering engang, som regel har hjerte allerede bestemt seg, men den såkalte fornuften sniker seg inn og lager litt drama eller så mye at det blir skikkelig krig.
Nå er det slik at jeg nok alltid har vært en rebell, mer opptatt av å justere regler enn å umiddelbart følge dem. Det blir fort for trangt nemlig, når en trekant skal presses inn i en sirkel som er alt for liten. Det går jo, med litt anstrengelse passer en inn, men piggene har en ekkel tendens til å sprette ut igjen så da kan jeg ikke unngå å stikke frem, bedre å la det stå til og sprenge hele greia.
Jeg er vokst opp med en pappa som ba meg leve hver dag med et rent motiv og det rådet har fulgt meg som min viktigste veiviser. På den måten vet jeg alltid hvor de gode grensene skal settes, mine indre og de ytre som gjør at jeg ikke påfører andre skade, sårer ubevisst eller bruker kraften for å gi egoet en stor porsjon næring. Med det rene motivet som utgangspunkt og en dose god oppdragelse, kan det ikke gå så fryktelig galt.
Jeg har fått noen reprimander, blitt utvist, vært mye på rektors kontor, oppholdt meg på gangen og rett og slett blitt bedt om å holde kjeft. Ingenting har temmet meg, det har mer vært som snacks til kaffen i forhold til det virkelige alvoret som livet også har hatt på lur.
Jeg vet jo at de rundt meg opplevde og fortsatt opplever meg som krevende, men de har også godt av å bli ristet litt i sannhetene sine, det er ikke bare jeg som strever når det er for trangt.
Det er veldig mange mennesker som har funnet sannheten og de innlemmer meg med glede. MAN gjør jo sånn, VI mennesker er jo slik, DU vet jo som meg at.. også videre.
NEI - skriker det inne i meg! Jeg gjør ikke sånn, jeg er ikke slik, jeg er ikke enig med deg! Vis både meg og deg selv respekt ved å sette JEG foran verbene når du formidler. Ta ansvar for det som er ditt, ikke beskytt deg bak et imaginært fellesskap, men inviter meg heller inn i dine opplevelser slik at jeg kan dele mitt med deg.
Min sannhet utvikles helt tiden, og å dele erfaringer med andre, utvider horisonten. Derfor er det bra å sette JEG foran verbene og være varsom med den røde pennen. Når jeg ønsker å være relevant og følge med i tidens rytme, virker det mot sin hensikt å tviholde på fortiden og noe som engang var skikkelig sant.
Vi gjør det hele tiden, det er en del av vår kultur å innlemme andre i våre opplevelser og vi vil så gjerne dokumentere oss selv. Men erfaringene våre bærer ikke den hele og fulle sannheten, de endrer når vi ser dem fra et annet perspektiv og akkurat nå er dette så viktig for det er gjennom forløsningen av nettopp det gamle, vi avslører beskyttelsen som er blitt vår begrensning. Vi kan ikke forløse på andres vegne, det er kun vår egen historie vi råder over og da er det dumt å invitere, VI, MAN, DU også videre, inn i det som egentlig bare er vårt, det vi faktisk råder over.
Noen tilegner seg informasjon gjennom å lytte til eller lese andres historier. Det er et verdifulle verktøy, men virker mot sin hensikt om vi velger å tro at det er en kollektiv sannhet. Det er ikke det, det er en annes opplevelse, formidlet for å gi oss inspirasjon. I det siste har jeg for eksempel snakket med flere som «har vært på Atlantis» og som med stor overbevisning forteller meg hvordan det var der, de vet det jo siden de husker. Men når det ikke stemmer med mine egne opplevelser, men allikevel blir påstått å være sant, mister jeg interessen og går glipp av det som kunne blitt en spennende samtale.
Det er ingen av oss som har mandat til å sette to streker under svarene, verken når det kommer til det livet vi lever her eller opplevelser vi har innhentet fra en utvidet virkelighet. Ikke engang forskning er sannhet, det er forskerens dokumentasjon av fortiden og får kun merverdi når den legges til grunn for videre utforskning, det er slik energi opprettholder sin naturlige bevegelse.
Så dersom du er som meg, velkomme inn i den Spirituelle Rebell-klubben, blir enda morsommere når vi er flere