Det har blitt mye fravær på meg nå, men nærvær i noe som har krevet all min oppmerksomhet og som trenger tid for å modnes. Jeg har vært gjennom en fase hvor absolutt alt jeg tidligere har trodd på, vært bevisst på, hatt innsikt i, har blitt utfordret på det sterkeste.
For fra hvilket perspektiv har jeg observert livet, på hvilken frekvens har jeg skapt opplevelsene, hvilke potensialer har jeg brukt, hvilke emosjoner har ledet meg til å skape, har jeg virkelig en tro eller er jeg en tviler, har jeg tillit eller er jeg fortsatt redd? Er det sant det som blir gitt meg av informasjon eller er det sant at jeg har forvillet meg så langt ut at jeg ikke lenger kan stole på min egen tilstedeværelse, hva er drøm og hva er virkelighet? Og tiden - virker den ikke lenger der den stopper opp og flytter på seg i et helt annet system enn før? Hvem er jeg inne i alt dette foranderlige, dette ukjente landskapet? Har jeg fortsatt en form eller er jeg ikke lenger den jeg var og hvem er jeg da?
Store spørsmål som har krevet meg for en tydelig tilstedeværelse i mitt eget selskap der altså, men heldigvis er jeg aldri alene, jeg samhandler med så mangt og så mange at jeg absolutt føler meg ivaretatt. De på den andre siden har ledet meg, mitt indre barn har holdt stø kurs og mine venner har delt reisen og opplevelsen, for det er ikke bare jeg som har blitt overmannet av den nye bevisstheten, vi er mange som har mistet fotfestet et øyeblikk her og blitt dyttet ganske langt utenfor komfortsonen.
Vi har lenge snakket om ny energi, ny bevissthet, men nå er det ikke lenger bare prat. For mange av oss har allerede blitt ledet inn i dette nye, som å ha tatt et bevisst eller ubevisst valg om å utforske nye potensialer og derved har vi forlatt den opplyste stien og befinner oss i en magisk skog hvor ingenting lenger er som før. Samtidig skal vi opprettholde et hverdagsliv som krever at vi løper tilbake til stien for å holde følge med alt vi må og alt vi bør gjøre, mens en intens lengsel driver oss ut i grøftekanten og gir oss følelsen av at vi aldri er helt på riktig sted.
Til og med tiden utfordrer, den er liksom helt ute av rytme, for plutselig går den fryktelig fort for deretter å nærmest stå helt stille og uansett hvilke systemer vi forsøker å holde oss fast i, så vakler vi, for vi er på usikker grunn, med jevnere og jevnere mellomrom.
For meg har det gitt mening å sette meg inn i Schumans resonans og jeg velger å legge ved denne oversettelsen fra nyhetsspeilet.no, som gir en enkel forklaring;
Visste du at Jordens magnetisk resonans vibrerer på samme frekvens som vår hjerterytme og hjernebølger?
Av Kathy J. Forti PhD
Ifølge Wikipedia er «Schumann resonans en global elektromagnetisk resonans, frembragt av lyn – utslipp i hulrommet dannet av jordoverflaten og ionosfæren.»
For mange år har resonansfrekvensen ligget på et jevnt 7.83 Hz nivå med bare små variasjoner. I juni 2014 skal den ha tydeligvis endret. Skjermer på den russiske Rom Observasjonssystemet viste en plutselig økning i aktiviteten til rundt 8,5 Hz. Siden da har de fått inn dager hvor Schumann akselererte så fort som 16,5 Hz.
Først trodde de at deres utstyr var feil, men senere lærte de at dataene var nøyaktige. Alle spurte, hva som forårsaker denne periodiske tilspissede aktiviteten?
Er jordens frekvens hurtig hastet opp? Siden Schumann frekvensen sies å være «stilt inn» med den menneskelige hjernens alfa og theta tilstand, kan denne akselerasjonen være grunnen til at det ofte føles som om tiden har løpt og hendelser og endringer i livet vårt skjer raskere.
Disse nye resonanser er naturlig korrelert til menneskelig hjernebølgeaktivitet. Så dette betyr at vi er i endring. For mange år siden ble jeg opplært i EEG neurofeedback, så jeg så på hva disse akselererte frekvensene kan fortelle oss om menneskets evolusjonære endringer. En frekvens på 7,83 Hz er en alfa / theta tilstand. Avslappet, men samtidig liksom drømmende, en nøytral hviletilstand, venter på at noe skal skje. I en 8,5 – 16,5 Hz frekvens beveger man seg ut av theta – rekkevidde til mer fullt roligere alfa tilstand, til raskere, mer våken beta frekvenser begynner å dukke opp. I neurofeedback kalles 12-15 Hz for Sensorisk (sanse)-Motor Rytme frekvens (SMR). Det er en ideell tilstand av «vekket rolig.» Våre tankeprosesser er klarere og mer fokusert, men vi er fortsatt «i flyten» eller «i viten.»
Forskere rapporterer, at jordas magnetfelt, noe som kan påvirke Schumann resonans , har sakte svekket de siste 2000 år, og enda mer i de siste årene. Ingen vet egentlig hvorfor. Jeg ble fortalt av en klok gammel vismann fra India at magnetfeltet fra Jorden ble satt på plass av de gamle til å blokkere våre opprinnelige minner om vår sanne arv. Dette var slik at sjeler kan lære fritt av erfaringene, uhindret av minner fra fortiden. Han hevdet at de magnetiske feltene endres nå og løsner disse minneblokkene og vi hever vår bevissthet til større sannhet. Sløret blir løftet. Skylappene faller av. Hvis det stemmer, reiser det enda mer spennende spørsmål.
Uansett hva som skjer, er det klart at denne akselerasjonen kan gjøre at du føler deg mer sliten, utmattet, svimmel, deprimert, og til og med merkelig når du øker dine egne frekvenser for å være mer «stilt inn» med den nye Jorden. Tilpasning er ikke alltid en enkel prosess, men husk det er en del av din egen unike oppvåkning.
Og for oss som finner dette ekstra interessant kan vi også lese at det ikke stopper der, for 31 januar i år, ble frekvensen målt til å være på over 36 Hz, altså et voldsomt hopp fra det normale 7,86 Hz som tidligere har definert vårt OM, eller jordens rytme og derved oss, fordi vi faktisk samhandler med Moder Jord, uansett hva vi tror på eller ikke tror.
For meg har denne etappen av reisen vært både spennende og utfordrende og jeg har forsøkt å finne verktøy og enkle metoder for å holde følge med meg selv og mestre tilstedeværelse på reisen inn i dette ukjente landskapet. Jeg har vært opptil flere ganger i grøftekanten, men jeg har kravlet meg opp igjen og etterhvert har jeg bygget noen sikre broer mellom stien og skogen og beveger meg friere nå enn jeg gjorde når jeg startet i september 2016.
Jeg har fått interessant informasjon om de fire elementene, jord, luft, vann og ild og ikke minst har jeg fått et nærmere innblikk i det femte elementet Ether eller Aether som Aristotiles omtalte det som, ca 500 år BC.
Men den viktigste innsikten jeg har fått, handler om lengsel etter kjærligheten, den nærmest smertefulle drivkraften som er vekket i så mange av oss nå. Den som ikke kan utforskes i våre nære relasjoner her på jorden, men som vi har gjenoppdaget i oss selv. Også kommer utålmodigheten, for hvordan kan jeg utøve den i praksis?
Kanskje kan vi ikke det enda, kanskje trenger vi litt trening før vi blir sterke nok til å manifestere den her på jorden, men vi er på rett vei, selv om vi kaver og ramler litt i denne perioden?
Jeg skal dele mer av det jeg har oppdaget, jeg vet at det er viktig for mange av oss og ikke minst vet jeg at vi trenger å dele av våre erfaringer, akkurat nå. For det er lett å føle seg alene når ingen forstår hva vi går igjennom og jeg starter med en liten reise i Norge i mars og april (legger ut informasjon på Facebook) også skal jeg skrive mer, når jeg bare har funnet et trygt sted inne i meg som jeg kan arbeide ut fra. Akkurat nå lærer jeg faktisk at det ikke er sant, det jeg har trodd så sterkt på, det at verden egentlig ikke vil ha meg her...
Til vi møtes igjen, ta godt vare på deg selv og husk at du ikke er alene, aldri alene på denne reisen inn i det ukjente!