Den siste tidens energiutveksling i norsk politikk har fått meg til å innse at vi faktisk mangler litt selvinnsikt her i landet og ikke minst, kunnskap om kommunikasjon. Det som har utspilt seg er som en lærebok i hvordan man skaper konflikter og uansett uttalt motiv, er det lett å avsløre at bakgrunnen for det hele bunner i et grunnleggende behov for å bli sett og hørt og er et skoleeksempel på at følelsen av urettferdighet ofte aktiverer reptilhjernen vår.
Heldigvis har noen av oss allerede innsett at vi har et indre barn som søker oppmerksomhet og at vi lett blir et offer for våre egne følelser om det ikke skjer. Offeret uttrykker seg ved å skape dramatikk, fortsatt for å få oppmerksomhet og dersom det ikke holder med litt, lager vi enda mer inntil vi mister grepet og blir dramatiske.
At dette utspiller seg hos små barn og hos oss voksne på den private arenaen, er noe vi alle har lært oss å leve med. Noen av oss har opplevd det på arbeidsplassen og i skolegården også, men at det brukes som et virkemiddel blant de voksne menneskene vi har valgt til å styre landet vårt, er ikke greit, absolutt ikke greit.
Vi har alle noen stygge ord på lur i vokabularet vårt, men det går en grense for når vi skal la dem slippe ut. I vår familie hørte de hjemme på toalettet, der kan de nemlig spyttes ut og spyles ned før en inntar plassen ved matbordet.
Så kjære politikere, finn dere en psykolog for lære å opprette kontakt med det sutrete barnet som sitter der inne i dere et sted og roper. Hent frem den grunnleggende folkeskikken og løft blikket så høyt at dere evner å se dere selv utenfra. Det kan jo være at det perspektivet avslører et og annet som gjør at dere innser at det er på tide å si unnskyld, ikke bare til hverandre, men også til oss som trodde på dere og lovnaden om at dere var i stand til å ta ansvar, mestre sunn fornuft og kunne føre en hensiktsmessig dialog.
Også kan dere ta en tur på toalettet dere også, spytt ut, trekk ned og tørk dere om munnen før dere beveger dere inn i det offentlige rommet som representanter for oss som daglig kjemper for at den kommende generasjonen skal lære både selvrespekt og å respektere andre, slik at ingen trenger å føle seg mobbet.
Skam dere!