Inspirasjon kommer fra det latinske ordet inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag.
Så dette handler om å være in spirit eller i ånd som vi sier på norsk der altså, men kan det være så enkelt? Ja, for når vi bruker åndedrettet, når vi puster, er sjelen til stede og sender sine signaler til materien om at hjertet skal slå fordi vi fortsatt skal være tilstede her i livet.
Inspirasjon er selve fundamentet for vår egen eksistens og når vi går litt på tomgang og føler at livet byr oss i overkant mye motstand, er det kanskje dialogen med pusten vår som kan bringe oss ut av uføret. Det er jo logisk at det er slik, men i stedet for å gå den enkle veien velger vi stadig å konsultere intellektet for å finne inspirasjon og selv om vi ikke finner det vi leter etter, fortsetter vi å gnåle på de samme tankene uten å komme av flekken.
Verken tankene våre eller følelsene våre, er signaler fra sjelen, de er separert fra hverandre ved at sjelen er ånd og alt annet er materie. Materien er begrenset for å kunne operere innenfor tre-dimensjonale rammer, mens sjelen er helt ubegrenset og overskrider både prinsippet tid og rom. Rommet er ikke definert og tiden eksisterer ikke der sjelen holder til, i omgivelser hvor all skapelse har sitt utgangspunkt.
Vi ankommer denne dimensjonen med en nødvendig programmering som gjør at vi mestrer å være en del av masse-bevisstheten. Dette er rammeverket for både tankene og følelsene våre og gjør at vi samspiller med det elektromagnetiske feltet som ligger rundt jorden. Slik har det alltid vært, men akkurat nå er vi inne i en fase hvor dette feltet justeres og vi merker det som et indre signal om at en oppgradering er på trappene.
Vår inspirasjon, ånden vår, er begrenset slik at den passer inn i masse-bevisstheten og dess mer vi er opptatt av å passe inn, dess mindre blir handlingsrommet for vår pust, vårt redskap for ekspansjon. Men heldigvis er vi aldri helt overgitt til materien, vi slipper inn stadig nye impulser når vi drømmer. Da er vi i kontakt med en bevissthet som sansene våre kan leke seg med, de sniker seg inn med stadig nye potensialer, men venter høflig til vi er rede til å aktivere dem som tanker og følelser her i materien.
Det er slik nyskapning foregår for i den materielle dimensjonen er det ikke mye som er nytt, her går det stort sett i den samme tralten, i den samme vibrasjonen. Nye ideer kommer altså som åpenbaringer som trenger gjennom masse-bevisstheten og inn i dags-bevisstheten vår.
Jeg oversetter disse signalene som en lengsel etter “noe” udefinert, men velkjent fordi sansene min allerede kjenner vibrasjonen. Og når lengselen blir nærmest uhåndterlig spør jeg omgivelsene om et råd og det viser seg at jeg absolutt ikke er alene om å kjenne på dette undertrykket, vi er mange som holder igjen dette “noe” som vil ut. Det kan ikke forstås med intellektet og derfor virker det så skremmende. Derfor har jeg utviklet et uendelig antall teknikker for å redusere faren for å miste kontroll og den som virker best er å hente frem gamle bekymringer og gnage på dem til frykten får overtaket - igjen og igjen. Er ikke alene om det heller, viser det seg.
På den måten blir frykten for å slippe stadig mer intens, men lengselen gir seg ikke, den svarer og til slutt skjer det bare. Som å trekke et lettelsens sukk. Ingen dramatikk, ingen demning som brister, ingen store mirakuløse hendelser, bare det ene åndedraget som forteller at jeg har sluppet ut av mitt eget fengsel og er fri til bruke en dypere vibrasjon av min ånd.
Alt som er nytt, er skapt av noen som våget å gå utenfor strekene og når lengselen kaller på oss, er det ingen vei tilbake, da er det sjelen som er ute på et oppdrag. Bevisstheten rundt dette å holde tilbake eller overgi seg, er nok ganske nøye regissert, men det er helt opp til oss å velge om vi skal være modige eller øve litt mer før vi kaster oss ut i nærkontakt med et dypere åndedrag.
Det eneste som er sikkert, er at vi ikke slipper unna for lengselen kan ikke stanses, den vil trykke på til vi overgir oss og det eneste vi trenger er å puste. Da forteller vi sjelen at vi er rede til å la oss inspirere til å overgå materiens begrensninger, vokse ut av en standard og inn i en ny og større utgave av oss selv.
Pust inn, pust ut, pust inn, pust ut <3