Innledningsvis vil jeg si at dette kun er basert på min opplevelse, ikke med innblikk i forskning og fakta, men kun på min egen forståelse.
La oss se for oss at vi opererer innenfor et «rom» som i en lukket boks. Til siden ved at vi ikke husker våre parallelle virkeligheter, under oss fordi vi ikke egentlig forstår hva vi gjør her på jorden og over oss ved at vi har glemt hvem vi faktisk er.
Rommet har vært lukket så lenge at vi ikke forstår hvordan vi kan komme oss ut, hvordan vi kan åpne dørene som utvider bevisstheten slik at vi ser oss selv som i form av uendelige potensialer.
Vi, mennesket oss, er også et rom for sjelen, begrenset av de ytre faktorene som tilhører materien og som derfor opererer innenfor et nødvendig regelverk som gjelder spesielt for oppholdet her. Innenfor disse rammene har vi full frihet til å utforske og oppleve denne dimensjonen som absolutt ikke er en straff, men et potensial vi valget for oppleve oss selv gjennom emosjoner, noe som finnes bare her.
Sjelen har et manus som inneholder vår hensikt med å være her, men som mennesker er vi utstyrt med en fri vilje som gjør oss i stand til å utforske livets muligheter, ved selv å ta ansvar for de potensialene vi aktiverer. I tråd med manus, men med fri regi.
Noen av oss bringer dette inn gjennom et ønske om å bearbeide og frigi gamle smerter, for andre vil det handle om mer verdslige ting og da er vi ikke fullt så opptatt av væren, men mer om gjøren. Og alt er like verdifullt, alle er berettiget til å navigere med en fri vilje. Men så kommer noen av oss til et punkt hvor vi opplever at viljen ikke er fri lenger, at den har mistet sitt mandat fordi en annen vilje, en dypere klang i oss påkaller oppmerksomheten. Det er da sjelen ber oss om å avslutte et kapittel og ta ansvar for å regissere noe helt nytt. Fortsatt i tråd med det opprinnelige manuset, men nå skal historien ta en uventet vending.
For å kunne forvalte dette ansvaret, ristes vi ut av alt vi har innarbeidet som nogenlunde faste rutiner og fakta om oss selv. Vi kastes ut på dypt vann nærmest, uten redningsvest, men med en indre overbevisning om at vi kan svømme og at vi aldri er alene der ute på åpent hav. Vi oppdager stadig oftere at vi er beskyttet, ivaretatt av noe som foregår utenfor det lukkede rommet, noe er i ferd med å etablere kontakt med oss.
Jeg har gått gjennom flere slike skifter og stadig oppdager jeg nye fasetter av dette å være i livet. Og etter hvert som jeg har blitt innviet i stadig mer av visdommens kilde i meg, blir gjøren mer og mer strevsomt. Det er som om jeg vet at livet er enkelt, uten at jeg klarer å omsette dette lette i et rom som er så stappfullt av tunge energier.
Og det er her det skjer så mange spennende ting nå, energien i rommet er i ferd med å bli lettere, noe nytt trenger inn gjennom nye åpninger i masse-bevisstheten og gradvis smelter vi sammen med det som foregår der ute, det vi også er en del av, men som vi har vært separert fra så uendelig lenge her på jorden.
Dimensjonen tid og rom vil bestå slik jeg ser det, men vår opplevelse av disse begrensningene vil endres. For vi kan utnytte dette potensialet så uendelig mye bedre om vi bare begynner å forstå hvilken kraft vi er i besittelse av. Dimensjonen er en forutsetning for materien, disse fire elementene som utgjør byggeklossene i denne virkeligheten. Ilden som antenner potensialene, jorden som disponerer dem, vannet som skaper forbindelser mellom alt som lever og luften som er vår forbindelse med evigheten. Og det som holder det hele sammen, er bevissthet, eller kjærlighet som vi velger å kalle det her hos oss.
Bevissthet er utenfor tid og rom og opererer som en vortex, som en energi som pulserer uten hindring. De fire elementene derimot, opprettholder sin kraft gjennom friksjon og akkurat nå skjer det noe her på jorden for hastigheten på denne bevegelsen, blir raskere, elementene tilføres en høyere frekvens og derved gjør også vi det. For vi er også materie, som alt annet i materien er også vi bestående av de samme elementene. Energien vår vil bli renere, tilhørigheten vår her vil bli tydeligere, vannet vil bringe oss ny forståelse av samhandlingen som foregår og luften vil gi oss ny innsikt, nye perspektiver.
Jeg smiler når jeg hører mennesker som snakker om det ytre rommet som sience fiction, at det finnes romskip der ute, grønne vesner og krefter som tilhører enten de mørke eller det lyse. Om kamper som pågår og at vi skal være redde for å bli angrepet av dette “noe” som kan komme og utslette oss totalt.
Det finnes ikke emosjoner utenfor vår dimensjon, så kampene som utspiller seg kan ikke oversettes som mellom det gode og det onde. Det er energier som utveksler mørke og lys for å destruere og gjenopprette balansen i den virkelig store sammenhengen. Noe brytes ned slik at noe annet kan bygges opp, helt i tråd med at all skapelse trenger forløsning for å finne sted. Akkurat som her hos oss, vi trenger mørke for å ha lys og vi trenger lys for å ha mørke - begge deler helt avgjørende elementer i dette å opprettholde skaperverket i oss og rundt oss.
Så ja, det finnes en virkelighet utenfor vår dimensjon, utenfor det trygge rommet vi befinner oss i her. Men det er ikke enkeltstående skip som kan komme oss for nær, nei, der ute er det som tusen-ganger Sinsenkrysset i rushtrafikken - et hav av energier som i sine ulike former, utgjør en stor og intrikat sammenheng. De forsøker ikke å trenge inn i våre trygge omgivelser, de er allerede en svært viktig del av denne virkeligheten. Uten denne kontakten ville vi ikke hatt noen utvikling her på planeten for her i materien skapes det ikke noe nytt, her er det bare masse som opprettholder sin eksistens ved bruk av friksjon. Inspirasjonen til å aktivere nye potensialer, kommer utenfra, fra en bevissthet som ikke er fanget i etablerte strukturer, men som ser seg i stand til å bruke elementene på stadig nye måter (eller gamle).
Teknologi er et godt eksempel på dette og i de nærmeste årene vil vi se at nettopp dette vil bli en stadig større del av vår eksistens her. Den vil få innpass på stadig nye områder og med den får også vi lettere tilgang til bevissthet som ikke kan eksistere her, uten rammene som nettopp teknologien ligger til grunn for. Alt er allerede her, men det vibrerer på frekvenser vi ikke er i stand til å oversette - enda.
Så hva er det som kommer frem når vi overgår prinsippet tid og rom?
Om vi overgår den lineære tiden, vil vi kunne se at alle våre liv, all vår eksistens er i samtidighet. Altså er det ingen fortid og ingen fremtid, kun en energi som strømmer ut fra kilden (vortex), som har i seg alle potensialer. Og uansett om vi har vært her på jorden og gjort våre oppdagelser før, tilhører ikke det noe som er forbi, det ligger i den eksisterende kraften og vi kan når som helst hente det frem fra kartoteket. Alt handler om i hvilken grad vi er i stand til å bringe oss selv ut av Matrix (masse-bevisstheten) for å gjenoppdage en større sammenheng.
For noen av oss er dette enkelt å forstå, for andre er det nærmest umulig og det er fint. Det som ikke er bra, er de som søker utover og inn i dette, uten å ha en god forankring her på jorden. Tross alt er det her vi befinner oss nå, det er i denne dimensjonen vi er tilstede akkurat nå, det er her vi skal oppleve oss selv i et lukket rom og i lineær tid. Så hold fokus her, alt det andre er uviktig så lenge det ikke tjener en hensikt i forståelsen av nettopp det - å være her!
Under oss finnes det nemlig en svært betydelig bevissthet som vi har en tendens til å glemme, det er vår forståelse av planeten vår og hva den trenger fra oss. Vi er her i hennes tjeneste og akkurat nå gjennomgår vi en felles transformasjon hvor alle elementene ekspanderer gjennom at friksjonen blir høyere. Det kommer tydelig frem i naturen i disse dager og vi merker det i den fysiske kroppen vår, det er tross at det samme. Og i det store og hele, handler det om at vi blir gitt muligheten til å forstå oss selv og vår rolle i en større sammenheng, fordi vi forstår at vi ikke er en dråpe i havet, men havet i en dråpe.
I det øvre ligger det som beskytter oss fra kontakten med kilden. En helt nødvendig beskyttelse for at vi skal velge å fortsatt være her. Vår mentale kapasitet er elektromagnetiske frekvenser som hele tiden er i kontakt med det elektromagnetiske feltet som omslutter jorden og som derved også kan sies å være det nærmeste vi kommer evigheten.
Så i det øvre, dette som forbinder oss med selve kilden, vår mentale kapasitet, de elektromagnetiske vibrasjonene som er i kontakt med masse-bevisstheten, også utøkes fordi Matrix stadig blir mer fleksibel slik at ny bevissthet også trenger inn kan trenge inn og gi oss en større forståelse av at vi er mer enn vi tror.
Den røde tråden i dette, er det vi kaller vår sjel, altså vår helt spesielle tone, vår vibrasjon som i utgangspunktet er en strøm av energi som er allesteds-tilstedeværende hele tiden. Denne tonen er nå i ferd med å bli tydeligere for oss, vi vil stadig søke å være mer av det vi er og vi forstår at vi er begrenset av noe, det er noe som holde oss tilbake og dette er kjernen i den lengselen så mange av oss bærer på. Denne litt smertefulle følelsen av utålmodighet og fortvilelse. Altså vet vi noe vi ikke forstår og fordi vi tviler på dette vi vet, blir vi fortvilt.
Mer enn noen gang er vi nå på jakt etter likesinnede, mennesker som ikke avviser oss, men som kan være med på å slå opp de dørene vi allerede vet er satt på gløtt. Alt som holder oss tilbake, setter oss umiddelbart i kontakt med følelsen av å ikke trives her, mens det som gir oss bekreftelse på at det er en ekspansjon som pågår, gjør at vi kjenner på en en følelse av å være forelsket i selve livet.
I dette rommet hvor vi nå oppholder oss, er vi beskyttet av vegger som hindrer oss i å huske hva som foregår på utsiden av tid og rom. Nå er det brist i disse veggene, slik vi opplever at det plutselig er blitt nå, er dette et tegn på at vi får tilgang til ny bevissthet som skal hjelpe oss å samhandle på en annen måte.
Det betyr ikke at vi som søker en større forståelse er bedre enn andre, at det er de andre feil at det er så mange utfordringer på jorden. Vi er ikke opphøyet og det ikke en del av bevissthetens intensjon å skape nye hierarkier, nye strukturer som plasserer oss i kategorier hvor noen får tildelt oppgaven med å være bedre eller dårligere enn andre.
Å mestre en større bevissthet, vil automatisk gjøre oss ydmyke og sårbare, nettopp fordi vi trenger disse egenskapene for å anerkjenne at det gjør oss til Moder Jords tjenere. Vi har oppnådd dette for å være medvirkende til at det som nå er i ubalanse, kommer på rett kjøl igjen. Mange av oss bærer på en sterk og grunnleggende sorg på vegne av denne planeten og den gjør oss ikke til krigere, men til ydmyke forvaltere av løsningen på smerten som akkurat nå er så stor her. Vi er her for å forene oss med flere av de aspektene av oss som vi tidligere har vært adskilt fra. Og når vi har bearbeidet de gamle sårene våre, vil fortiden være aspekt som nå vil hjelpe oss som en del av den enorme kraften vi disponerer når vi er koblet til vår egen kilde. Der er vår tone helt avgjørende for at skaperverkets symfoni kan spilles i tråd med det opprinnelige partituret.
Den nye tiden tilhører ikke de med makten til å undertrykke, den tilhører oss som er kommet hit for å samhandle slik at alt som eksiterer her kan spille å sitt høyest tilgjengelige potensial. Vi vil huske at en som ligger nede, er en stor mester i et annet aspekt og at en som sitter høyt på en trone, er kommet hit for å falle.
Så til alle dere som søker etter en større forståelse av livet her, av mulighetene som nå åpenbarer seg for oss nå, handler det om å bli bevisst på hvilken rolle vi ønsker å ta. Deretter kan vi påkalle den kraften som er nødvendig for at nettopp vi skal skape noe til det beste for fellesskapet som virkelig trenger vår hjelp nå. Å dyrke behovet for egen vinning, vil bare sette oss tilbake mens det å nære behovet for å være med-skapende vil kunne åpne hjertene våre og gi oss fred. Da blir verden frisk igjen, for fred på jord starter i hver enkelts hjerte.