Mange av oss har gått gjennom flere nokså avgrensede faser i livet og vi kan nesten sette dato på “før og etter” opplevelser. Det dreier seg ofte om fysiske forandringer som det å starte på skolen, få barn, avslutte studier, kjøpe sitt første hjem etc. Men også på et spirituelt plan, møter vi overganger hvor vi nærmest går fra å være en versjon oss selv, til å oppleve at vi nærmest er blitt en annen. Jeg kaller det transformasjoner og sammenligner det med en datamaskin som går gjennom en oppgradering som påvirker alle funksjoner. Så tar det tid å lære det nye og avlære det gamle som ikke virker mer.
Noen av disse skiftene er merkbare også for omgivelsene og vi blir overrasket over at mennesker responderer helt annerledes enn før og spør gjerne; “Hva har skjedd med deg, du er blitt så annerledes?” Og ja, vi blir stadig annerledes, vi utvikler oss og bruker mer og mer av det potensialet vi har tilgjengelig, men som det krever litt trening å utnytte til det fulle.
Gjennom livet har vi skapt et ego basert på den responsen vi har fått, la oss derfor si at egoet er vår speiling av omgivelsene slik at vi ser hvem de ser i møte med oss. Sannheten er jo at de ser gjennom sine egne filter, men vi er uansett blitt straffet og belønnet så mange ganger at vi har lært hva som virker og ikke, hva som gir kjærlighet og hva som gir avvisning. Men plutselig begynner vi å stille spørsmål ved dette for vi kjenner ikke lenger os selv igjen i møte med den gamle responsen, den treffer ikke som før, den får oss heller til å vurdere vår egentlige identitet.
Derfra går det fort, skikkelig fort for noen av oss i det øyeblikket hvor vi overgår egoet, som jeg kaller det. Vi begynner å forholde os stil omgivelsene slik de faktisk fremstår, uten bare å tolke deres forventninger. Det er da vi virkelig begynner å ta ansvar for oss selv og gi rom for å leve i takt med våre behov, våre reneste intensjoner. Vi oppdager en ny side ved dette at det du sender ut, får du tilbake, vi blir rett og slett skikkelig overrasket over hvilken innvirkning vi har på de rundt oss. Da er det viktig å sette “jeg” foran verbene slik at vi unngår å pålegge andre noen form for skyld. Den ligger sjelden der nemlig, de strever jo med det samme som oss og da oppstår det gjerne noen konflikter.
Både de andre og vi utgjør omgivelsene for hverandre og om vi møtes uten å være bevisst på dette skiftet, forstår vi ikke når det skapes dissonans der det før var harmoni.
Jeg har lenge blitt forberedt på et identitets-skifte, helt og holdent blir det beskrevet som. Noen ganger klarer jeg ikke engang å skrive navnet mitt, hva nå enn det symboliserer. Jeg aner ikke hvor dette bærer, men jeg aksepterer at jeg skal bruke mitt “sesam, sesam” enda oftere enn før, det er bare gjennom å stille dette spørsmålet jeg kan lære det nye å kjenne;
”Hva har jeg egentlig behov for nå?”
Der ligger det ny innsikt for behovene våre som har gått i loop så lenge, tar plutselig en annen vei enten det er bevisst eller ubevisst.
Så hva er så spesielt med denne tiden, hvorfor er vi plutselig så mange som surrer rundt uten å forstå hvorfor vi ikke lenger er tilfreds med det som før ga oss trygghet?
Dette “tids-skifte” som jeg kaller det, medfører at vi ikke bare vikler oss ut av dette livets opplevelser for å arkivere og lege sår og slitasje. Vi legger hele historien fra oss, det såkalte karmaet som har skapt retningsvisere for oss i liv etterliv, opphører. For meg er det derfor skiftet ikke bare kan forstås ved å avdekke årsaksforhold i dette livet, det stikker dypere enn som så.
Jeg ser det for meg som om sjelen er som en energi-spiral hvor mine inkarnasjoner ligger som definerte punkter, markeringer som antyder både hvor jeg har vært og med hvilken hensikt. Det jeg ikke fikk gjort ferdig på en reise, tar meg med meg på den neste også videre. Til slutt har jeg levd ut de potensialene jeg trenger jorde-livet for å utforske og kan transendere inn i en ny spiral, en ny tid hvor selve hensikten med å være her, er ny og dermed helt forandret.
Antagelig har vi gjort dette før, men ikke mens vi er her og det er den store utfordringen. Å være i kroppen mens sjelen oppgraderes til en ny frekvens - det er hva dette skiftet handler om, for meg. Ingen kan forstå det for oss, det er bare vi selv som kan ta ansvar for å utforske denne nye identifiseringen, dette i oss som gir rom for en helt ny relasjon mellom årsak og virkning her på jorden.
Vi forstår det sakte, men sikkert og tar farvel med den vi var mens vi samtidig ønsker en renere utgave av oss selv, velkommen inn. Det er lett å bli stående fast i selve skiftet og holde på det vi allerede kjenner i frykt for det ukjente. Vi tyr nok en gang til intellektet for å finne svar, men også det tilhører tilhører den identiteten som takker av og klarheten kan først komme når tiden inntreffer, tiden som genererer selve bevegelsen i sjelens spiral.
Nå er det tid for å tenke større tanker og invitere nye drømmer inn. VI vet allerede hva som skal skje, vi kjenner allerede det nye, men informasjonen ligger på en annen frekvens i vår bevissthet. Derfor er dette tiden for å stille de helt grunnleggende spørsmålene om hvem vi ønsker å være. Om alt er mulig, om ingenting begrenser oss, hvem er vi da?
Kanskje er det derfor vi trenger hverandre nå, vi som sier oss villig til å dele et rom hvor det er mulig å få “ærlige” svar, objektive refleksjoner som kan hjelpe oss ut av loopen?