Dette spørsmålet får jeg stadig fra dere som jeg er så heldig å få snakke med, hva er det egentlig som skjer, hva er det som foregår og hvorfor er livet så vanskelig, hvorfor har jeg det så dårlig selv om jeg egentlig vet at det er mulig å ha det fint og hvorfor føler jeg at jeg er inne i et enormt lavtrykk - hele tiden. Hjernen min fungerer ikke, kroppen er vond og helt utslitt og jeg er så lei av å ha det dårlig.
Hvorfor slipper det ikke, er det noen andres skyld, kan du ta det bort og i så fall, hvor lang tid tar det før det er over?
Vi speiler den store frustrasjonen som er i verden nå og vi er med på å bære den kollektive bevisstheten så svaret er både ja og nei. Det tilhører andre OG det tilhører oss. Det eneste vi har mandat til å gjøre noe med, er det som er vårt, det som gjør at vi velger å være påkoblet den store smerten fordi den beskytter oss på et merkelig vis.
Vi har holdt energi så lenge nå at vi har glemt hvordan vi slipper, vi holder fordi vi tror det fortsatt er vår oppgave å bære verdenssmerten på våre skuldre og når det er den vi sender ut, kommer det mer av det samme tilbake.
Å snu dette, er en krevende oppgave for frykten forbinder oss til materien, selvforakten representerer den kollektive bevisstheten og sorgen holder oss fanget i vår egen historie. Det var den beskrivelsen jeg fikk når jeg ba om støtte før valget om å gå helt ut av det gamle og tre inn i noe nytt.
I Law of one (RA materialet), beskrives denne virkeligheten som inndelt i 7 densities, syv energinivåer.
Nivå 1 Væren/Bevissthet, Atomlegeme, Rotchakra
Nivå 2 Vekst/Bevegelse, Kjemisk kropp, Harachakra
Nivå 3 Selvbevissthet/VALGET, Kjemisk kropp, Solar plexus
Nivå 4 Kjærlighet/Forståelse, Kjemisk/lys-kropp; Hjertechakra
Nivå 5 Lys/Visdom, Lyskropp, Halschakra
Nivå 6 Enhet/balanse, Lyskropp, Tredje øyet
Nivå 7 Porten, Lyskropp, Kronechakra
Dette materialet er omfattende og for de av dere som ønsker å utforske det nærmere, finnes det mye informasjon på nettet. Jeg velger å forenkle det i et forsøk på å beskrive hva som faktisk kan foregå nå, uten at det er en sannhet.
Mange av oss som er her nå, hører ikke egentlig til her, men kommer fra høyere vibrasjoner. Det betyr at vi har en tydelig hensikt med å være her i den tre-dimensjonale virkeligheten hvor vi skal ta et valg. Det er nemlig her vi velger, i solar plexus velger vi frykten eller tilliten, lyset eller mørket, smerte eller nytelse, sorg eller glede, stagnasjon eller bevegelse, bli stående eller gå videre. Det er mange ulike grunner til at vi velger mørket og stagnasjon, kanskje for å betale karmisk gjeld, ta et endelig oppgjør med vår sjels historie eller rett og slett for å holde den energien mens Moder Jord forløser nye potensialer i evolusjons prosessen.
De som kommer inn fra høyere vibrasjoner, har det spesielt strevsomt når vekkeklokken ringer for det finnes ikke lenger noe sted å gjemme seg bort. Velger vi å bli værende i mørket, vil vi få stadige påminnelser om at det har en konsekvens og at vi ikke vil være tilfreds der vi er nå for det er naturlig for oss å stadig strekke oss mot neste nivå, mot renere energi.
For noen skjer valget bevisst, for andre ubevisst og for noen ble valget tatt før vi trådte inn i materien denne gangen. Det er dette som for meg beskriver de såkalte Mestertallene i Numerologien, altså 11, 22 og 33, som forteller at vi kom hit «ferdigvalgt» og at vi derfor opplever oss overstyrt i så mange sammenhenger. Det er også noen som skal fortsette reisen basert på et valg om på fortsette som før og da skal vi huske at det ikke ligger i vårt mandat å mane andre til å velge det samme som oss eller gi velmenende råd som trosser deres reisebeskrivelse.
Det finnes ikke gode eller dårlige valg, ikke noe som er riktig eller galt, alt handler om å velge i trå med vår intensjon for dette livet, om å stadig strekke seg etter å nå det høyeste potensialet som er tilgjengelig for oss og utforske virkeligheten akkurat nå når jorden forlater tid og rom og endrer selve historien i evigheten.
Det tredje nivået, solar plexus, er senteret for frykt og det som forbinder oss med materien akkurat nå. Samtidig begynner vi å kjenne at det skjer noe i hjertet, som om det sprenger på og som nærmest vinger oss til å utforske en helt ny form for kjærlighet, egenkjærlighet og ny forståelse i tillegg til at vi skal åpne oss for å ta imot en såkalt lyskropp….
(Jeg velger å se bort fra dette å definere hvorvidt vi er på vei inn i 4 eller 5 dimensjon, det er begreper som ikke gir gjenklang hos meg, det skaper bare en ny definisjon som nærer intellektets behov for analyse. Jeg tror heller at i det vi tar valget og slipper tak i tid og rom som en tydelig ramme for hvordan vi reflekterer oss selv her i materien, vil vi ikke lenger ha det samme behovet for struktur.)
Men tilbake til hvordan vi har det nå og hvorfor så mange strever. For det første er dette nytt for oss, det har aldri vært gjort før, det er ikke noe vi kan huske tilbake til og repetere, det er ikke mulig å se fremover for å avsløre konsekvensen for å gjenvinne kontroll. Det er i det hele tatt et nokså skremmende prosjekt for oss som er forbundet med materien gjennom frykt, vi som utviser selvforakt fordi vi tror det er sånn vi passer inn i fellesskapet og klamrer oss til sorgen for å ha en identitet.
Det er litt av en oppgave som er pålagt oss, valget er ikke enkelt, men å la være å velge er heller ikke lystig. Å gi slipp er er å ha et bevisst forhold til at vi ønsker å ta imot nye aspekt av oss selv. Det er ikke et arbeid vil skal gjøre, en prosess vil skal dyrke, noe vi skal lære og øve mye på. Snarere tvert imot, det utfordrende er at det skjer når vi gir tillatelse, at vi kort sagt tillater oss å disponere en høyere vibrasjon, vel og merke om det er naturlig for oss å velge å tre inn i lyset.
Materien reagerer umiddelbart, Moder Jord applauderer at vi er villig til å ta det neste steget sammen med henne, inn mi et nytt sekel hvor alt vil se annerledes ut, men hvor vi også vi oppdage at det er lett å mestre når all motstand er borte. Og akkurat dette er det som skjer med mange av oss nå, vi merker at vi er forberedt på at noe skal komme, noe ukjent vi vet at vi ønsker å skape, men som det tre-dimensjonale perspektivet ikke kan gi oss bruksanvisningen til. Den fysiske kroppen en viktig del av dette, den kjemiske kroppen skal takke for seg og mer lys skal komme inn. For meg har dette vært fremtredende i 2021 fordi kroppen krever mer oppmerksomhet og den er ikke lett eller bevegelig, men enda tyngre, enda mer stagnert og smertefull enn noen gang. Ikke så rart siden materien går mot stagnasjon om ånden er fraværende og akkurat nå den absolutt innstilt på å sikre meg ved å gjøre meg så tung at jeg ikke flyr av gårde :-)
Å gi slipp skaper en herlig følelse av frihet i de øyeblikkene vi får oppleve det og dess oftere vi våger å frigjøre oss fra både frykt, selvforakt og sorg, vil den gode følelsen blir stadig sterkere og ha lengre og lengre varighet. Det ligger en nærmest euforisk glede i dette å kjenne hvordan det føles å operere i en langt høyere bevissthet, som et møte med en renere og klarere utgave av oss selv.
Og det er mulig for så lenge vi har de små glimtene vet vi at også de vil ekspandere om vi bare fortsetter å gi tillatelse og slippe, gi tillatelse og slippe. Selv erfarer jeg så store endringer at det ikke virker naturlig å beskrive dem enda, men det er verdt innsatsen, det kan jeg underskrive på. Og hva som skjer når kroppen går fra å være styrt av etablerte kjemiske strukturer, det vet jeg ikke, men jeg gleder meg til å oppleve det.
Akkurat nå endrer vi verden og bak frykten, selvforakten og sorgen, ligger det både tillit, egenkjærlighet og glede og venter på oss. Vi trenger gjennom nå, vi forlater det velkjente og ankommer det ukjente uten mulighet for å ta kontroll. Det eneste vi vet er at dette har vi forberedt oss på og det verste vi kan gjøre er å fortsette å vurdere oss selv ut fra en gammel standard. Vi er ikke lenger den vi var, vi er i ferd med å springe ut som en helt ny utgave av oss selv, fra innerst til ytterst - om vi vil selvfølgelig <3