Akkurat nå er vi mange som merker på kroppen at noe skjer. Det dukker opp smerter og ubehag som vi ikke klarer å relatere til dagen i dag og noen mister til og med litt grep om virkeligheten og blir redd for at det er noe alvorlig galt inne i hodet. Det er ikke det, ikke galt og absolutt til å leve med om vi bare unngår å falle for fristelsen å bli redd.
Nå er ikke det så enkelt dette med å ikke bli redd. Alt tyder jo på at det er grunn til engstelse. Internettet er åpent hele tiden og frykten får næring med et tastetrykk, vi trenger ikke oppsøke legekontoret engang.
For meg er det lett å sette dette i sammenheng med forløsningene som mange av oss går gjennom nå og siden det ligger mye lidelse i dette vi ønsker å gi slipp på, er det naturlig at det smerter når det tar farvel. Ikke like sterkt og langvarig som i etableringsfasen, men intenst og uforutsigbart. Utenforstående vil gjerne vise oss omsorg og maner oss til å sjekke det ene og andre og mange har til og med hatt de samme symptomene og det viste seg å være kjempe-alvorlig selvfølgelig. Vi tiltrekker jo oss bekreftelser på det det vi frykter mest så de som kunne gitt oss litt hvile fra bekymringene glimrer med sitt fravær.
Jeg undrer meg over det jeg ser i de store avisene som med utestemme, skrikende farger og enorme fonter forteller oss om: KRISE, ALVORLIG, ALARMERENDE, SKREKKELIG om mye av det som faktisk er ganske normalt. Har du slim i halsen kan det være dødelig og vondt i ørene kan være tegn på svært alvorlig sykdom, øynene også og tennene, det er ikke måte på hvor lett det er å miste alle sammen om en ikke passer på. Ikke rart vi blir skremt, vi som har uforståelige smerter og ubehag både her og der.
Akkurat nå er det av stor betydning at vi vender blikket innover i stedet for utover når vi søker svar på hvorfor kroppen strever. Kanskje holder det med en indre dialog for å avsløre årsaken til de ubehagelige symptomene og finner vi ikke svaret selv, har vi heldigvis et helsevesen som bruker innestemme og som faktisk ønsker å hjelpe oss når vi spør.
Jeg har fire ting som hjelper kroppen på dens ferd her nede i materien. Bevegelse, frisk luft, sunn næring og nok søvn. Sørger jeg for at dette er en del av hverdagen, tåler jeg en støyt og de som skriker med utestemme om noe så sårbart som alvorlig sykdom, de velger jeg å overhøre slik jeg gjør med alt som minner om mangel på respekt.