Vi befinner oss i en nokså definert virkelighet også har vi drømmer som gjerne strekker seg lenger enn øyet kan se. Vi er modige når vi drømmer, vi våger oss utenfor gjerdet av det aksepterte og noen ganger drømmer vi så langt at vi er utenfor det mulige også. Og selv om det er både uakseptabelt og umulig, holdes drømmen ved like, den gir oss en god følelse av at etterpå, senere, en annen gang vil det kanskje gå i oppfyllelse, bare vi fortjener å få det vi ønsker oss, det vi vil ha.
Mellomrommet er ofte ganske stort mellom dagens slit og strev og de lette og lyse drømmene hvor alt er i sin skjønneste orden. Men hva er det som ligger i dette mellomrommet, hva er det som gjør at vi skyver drømmene foran oss i stedet for å hente dem inn, fange dem akkurat her hvor vi befinner oss i øyeblikket?
Sannsynligvis er det fortiden som spiller oss et puss, som om den siver inn i dette mellomrommet og anmoder oss om å ikke tro for mye på magi og mirakler for det har jo vist seg før, at det ikke går, at vi bare blir skuffet når det blir bare tull med manifestasjonen. Også den evinnelige tålmodigheten selvfølgelig, den som river og sliter i oss for vi liker ikke å vente, vi vil jo ha det vi ønsker oss med en gang.
Noen synes ikke å ha dette problemet, de bare bestemmer seg også går det i oppfyllelse, som om de har bedre kontakt enn andre, mer oversikt kanskje eller er sterkere i troen. Eller kanskje har de rett og slett har historien sin arkivert i en rosa sky som bare slipper puddersnø ned som vakker dekorasjon i motsetning til snøskredet vi andre forventer fordi vi har opplevd så mange skuffelser og katastrofer før?
For meg handler alt om fokus, om å bestemme meg for hvordan jeg ønsker at livet skal være og ta bort alt som kan hindre at det blir slik. Dess tydeligere intensjonen min er, dess raskere skjer manifestasjonen og det virker helt naturlig. Det hjelper ikke å rope til Universet når jeg strever med å ta en beslutning, det møtes bare med en øredøvende stillhet. Vi kan ikke fravike vår egen plan heller, men vi kan utnytte alle mulighetene som ligger der og det klarer vi om vi sørger for å unngå å hekte oss på andres drømmer i stedet for å ta grep om våre egne.
Drømmer kan være der for å gi oss inspirasjon, vi kan bruke dem for å komme oss bort fra en hverdag vi ikke er fornøyd med. Men når vi bestemmer oss for å gå misnøyen nærmere etter i sømmene, kan vi oppleve at mirakler skjer. Det er hendelser uten motstand og kommer til uttrykk når vi ikke stritter imot, men bevisst eller ubevisst gir oss selv tillate oss å ta imot det som er en naturlig flyt i energien.
Med andre ord er det vi som velger om drømmene skal være til inspirasjon eller irritasjon og det er vi som velger å innlemme dem i vår virkelighet her og nå. Distansen mellom det livet vi lever og det vi drømmer om, er ikke større enn at vi kan frigjøre den ved å ha en ren og tydelig intensjon. Når vi har bestemt oss har vi en plan som ikke kan fravikes. Men noen ganger er det mer behagelig å gjemme seg i misnøyen, det er tross alt lett å få andres støtte, omsorg og forståelse når vi har det litt dårlig.
Å leve i tråd med egne drømmer krever en sterk ryggrad for når vi gjør det trigger vi andres misnøye. Selv har jeg ofte hørt at mine forutsetninger er annerledes enn andres, for dem er det ikke så enkelt å gi slipp. De har tross alt forpliktelser og ansvar som gjør det umulig for dem å endre livs-situasjonen til noe bedre. Nei-vel, tenker jeg og smiler litt for ingen av dem aner hva jeg har ofret for å oppnå min drøm. Men heldigvis er vi forskjellige, vi er her for å skape helt genuine opplevelser og derfor fungerer det store samspillet. Men å holde seg selv igjen ved å bruke relasjoner og materielle ting som en unnskyldning for å ha det dårlig, skaper ikke harmoni og tilfredshet verken for oss eller omgivelsene vi er i samspill med.
Så har du en drøm, sjekk om den virkelig er din og undersøk videre om den er så viktig at du vil ofre noe for å oppnå den. Deretter legger du en plan og da har du åpnet døren til akkurat det potensialet. Det blir nok ikke helt som du har planlagt, men det blir som det skal - alltid