Mange fokuserer på alt som er galt i verden nå og vi får stadige bevis på at det er grunn til å være bekymret. Urettferdighet, undertrykkelse, maktmisbruk, korrupsjon og mye mer serveres til morgenkaffen og ingen lyver, alt er helt sant. Til og med konspirasjons-teoretikerne har rett inn i mellom for faktisk kan det være enda verre enn det som avsløres i de daglige nyhetene.
Mediene bruker store bokstaver og kraftige farger, det er rett og slett krise og denne vinteren blir visstnok helt forferdelig fordi overfloden vi har nytt godt av så lenge, er i ferd med å skrumpe helt inn. Vi må knipe inn for å mestre hverdagen samtidig som vi ser at andres formue vokser til himmels. De som maner oss til dugnad sitter selv trygt i lønnsposen sin og de som skal sørge for at vi får dekket våre primære behov, benytter muligheten til å legge på litt ekstra når prisene skal opp, det er tross alt en kollektiv krise så alt er lov.
Dette er fra vårt norske perspektiv, vi som har en masse penger på bok, ute i verden er nøden så stor at vi ikke kan forestille oss det engang.
Det er mange som strever nå, den kollektive bevisstheten er rett og slett fylt med smerte og fortvilelse. Det er ikke stor verdighet i å stå i matkø eller starte en innsamlings-aksjon for å betale egen husleie. Kort sagt er det så mange som strever nå at det å ha det vanskelig samler oss i en stor og trygg flokk, like kraftfull som den vi har tilhørt mens kjøpekraften har gått til himmels og englenes sang har lullet oss inn i troen på overflod.
Akkurat nå har vi et valg om å gi næring til all denne frykten eller forsøke å finne en kime til tillit. Vi kan godt nære misnøyen nå, vi er jo i vår fulle rett til å dyrke litt selvmedlidenhet, det er tross alt synd på oss nå når verden går den veien høna sparker. Sånn er det bare, vi er faktisk maktesløse, ikke i posisjon til å påvirke eller enda mindre gjøre noe med det, vi som er blitt en stor gjeng som kjemper for å overleve sammen med alle de andre som har det like ille.
Eller…..?
Dette er jo bare halve sannheten, at det står dårlig til her på jorden rommer jo ikke potensialet i det store skiftet, det bekrefte bare hvordan det har vært og hvordan det er akkurat nå. Men vi kan ikke sette to streker under svaret for nå dukker det opp en avgjørende faktor, vår bevissthet som kan endre hele situasjonen. Tar vi den ressursen med i regnestykket, ser alt helt annerledes ut.
Men siden vi er lurt til å tro at vi ikke kan påvirke, at det eneste som ligger i vårt mandat her på jorden er å underkaste oss, mister vi troen på lyset og kjærligheten og legger energien vår inn i det som bibeholder det vi misliker. Da opprettholder vi fortvilelsen som etter hvert blir til selvmedlidenheten og all kraften ebber ut. Alle de vakre innsiktene vi har ervervet oss gjennom vår egen utvikling forsvinner inn i dragsuget fra fortiden og dokumenterer at nå er det lette over og alt er vanskelig - igjen!
Dette er den store prøven, det er nå vi blir testet i vår tro på at lyset kan overvinne mørket og at vi med vår energi, virker inn på situasjonen i verden. Og når vi er mange nok som trenger gjennom sløret som begrenser vår bevissthet, vil det skje et kollektivt løft som vil markere et mektig skille mellom det som var og det som da åpenbarer seg. Vi kan ikke konkretisere hva det er eller hvordan det er mulig, men vi har en intens indre lengsel etter å oppleve det.
Vi har hele tiden et valg om hvor vi legger energien vår, i frykten for alt som kan gå galt, eller i tillit til at alt dette leder lyset inn. At også det har en hensikt, at kaoset tilhører den store endringen hvor alt her i materien skal falle inn i en ny orden når de gamle strukturene faller og åpner for å gi lyset større plass. Akkurat slik vi har opplevd på vår personlige reise, at det aldri er så mørkt som i timen før solen står opp.
Nå er det mørkt, men lyset vårt kan holde håpet tent. Først i oss selv og etter hvert vil det sive ut og vise vei for andre. Vi lengter ikke etter mer motstand, mer smerte, mer lidelse og da er det viktig å være sparsom med energien vi legger inn i nettopp det.
Det betyr jo ikke at alt går over på et blunk, men vi skaper en motvekt til alt det mørke når vi legger lys på den andre vektskålen og etter hvert blir det balanse. Like naturlig som at troen på mørket samler menneskenes energi opp i seg, like lett samler vi krefter ved å opprette en felles tro på lyset også.
Magien starter i hver og en av oss, har et menneske fred i hjertet finnes det et potensial for fred her på jorden.